Jeg vet ikke om noen kan gi et fullt tilfredsstillende svar på dette spørsmålet. Jeg kan iallfall ikke. Men jeg kan prøve å gi et svar, som etter mitt syn sier noe vesentlig ved musikken. – Musikk er et middel hvormed menneskene kan finne uttrykk for det uutsigelige, det som ikke kan tolkes med ord.
– Men vår kraft kan økes ikke bare ved utløsning av krefter som bor i oss selv, men også ved at vår ånd settes i forbindelse med kraftkilder utenom oss. Det kan skje på flere måter, men det ser ut som musikken har en særskilt evne også i denne retning. Et eller annet sted i sjelslivets undergrunn, i «kjelleren»
– om jeg kan bruke det uttrykket – er det skjulte ledningsforbindelser med de verdener og ånder og åndskrefter som er utenom oss, og som på usynlig måte fyller tilværelsen – gode og onde. Så kommer musikken, og så er det som en usynlig hånd dreier på kontaktknappen i sjelens undergrunn så strømmer kraften inn – til gagn eller til skade, til å styrke og gi vekst eller til ruin, alt ettersom de krefter er som ved musikken får en åpen dør inn til vår sjel.
Hellig musikk, ren musikk kaller på hellige ånder og krefter. Vanhellig, uren musikk kaller på djevelske og urene ånder. Djevelen er en mester i å skaffe seg inngang gjennom musikk. Om du gikk inn i en av de såkalte natt-kaféer i en storby, så fikk du nok merke det. Musikken som høres der er skapt til å egge til synd, til urenhet, til djevelskap. Men virkelig god musikk, ren og hellig musikk er en mektig forbundsfelle for evangeliet.
Fra en tale av Kinamisjonsforbundets
(NLM) første generalsekretær,
holdt i 1926, gjengitt i tidsskriftet
«Concordia» i 1977»