I disse koronatider har jeg tenkt på en konkret sak som jeg har blitt minnet om å minne dere på.
Koronasituasjonen har ikke medført forfølgelse av de troende i og for seg. Men vi var blitt tvunget inn i en situasjon hvor vi ikke kunne samles i de helliges samfunn som vanlig. Som kristne har vi med lett hjerte kunne lyde vår øvrighet i å følge de pålegg den har gitt oss for å få situasjonen under kontroll. Det har ikke vært noe problematisk i det. Men vi savnet sårt å være sammen i de helliges samfunn. I den situasjonen har jeg tenkt mye på følgende spørsmål: Hvordan vil du greie deg som kristen dersom du må stå helt alene uten samfunnet med de andre hellige, og den styrke og hjelp som ligger i dette? Hvordan hadde jeg klart meg?
Støtter jeg meg i min kristendom på de andre, eller har jeg en personlig, rotfestet tro på Herren Jesus som tåler påkjenninger av ulike slag? De fem dårlige jomfruene i Matt 25 trodde de kunne gå til de andre å få olje. Bygger du din kristendom på andre mennesker? Er du åndelig avhengig av andre på en usunn måte? Har du en personlig, selvstendig og rotfestet relasjon til din Herre og Frelser Jesus Kristus. Lever du i troens fellesskap med ham?
Det er varslet en tid hvor det heter at Antikrist skal føre krig mot de hellige og seire over dem (Åp 13:7). Det kommer en alvorlig trengselstid i endens tid hvor fårene skal spres og gå under jorden, og om de dager ikke ble forkortet ble intet kjød frelst.
Da vil alt for din del stå og falle på en ting. Vi hører det i Åp 12:11:
«De seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden.»
Prøv deg på dette!
Dersom du i dag ikke kan leve uten Jesus, uten å tale med ham om dine synder og motta alt fra ham av nåde, syndenes forlatelse og hvile med hele din tyngde i hans oppholdende og bevarende makt, da er du blant dem som vil stå og seire uansett hvilke påkjenninger som møter.
Du seirer ikke i kraft av deg selv, og møter heller ikke all verdens påkjenninger når helvetes sluser åpnes for all Satans forførende makt, men du møter dette med blodets kraft – den kraft som allerede har overvunnet Satan, synden og døden. Din kraft er intet. Men Sønnens og blodets kraft overvinner alt!
Skrevet av Konrad Fjell