– Der hvor man har Guds ord, vil man ikke ha det. Og omvendt, der en ikke har det, ville en hjertelig gjerne ha det.
Der hvor en har kirken like utenfor døren, hvor Guds ord læres, spaserer en under prekenen rundt på markedet eller slentrer omkring blant gravene. Der hvor en imidlertid har to-tre mil å løpe, vil en gjerne, som det står i Salme 42:5, gå med mengden og vandre med den til Guds hus med jubel og takk.
– Der hvor Ordet er, er paradiset og alt annet.
– Guds ord er en helligdom over alle helligdommer, ja, den eneste som vi kristne kjenner og har. På hvilket tidspunkt en enn forkynner, hører, leser eller tenker over Guds ord, så blir dagen og dens gjerninger helliget på grunn av det. Derfor sier jeg alltid at alt vårt liv og all vår gjerning må stå under Guds ord, skal det være til behag for Gud og kalles hellig.
– Guds ord er mat. Den som spiser den, hungrer enda mer etter den. Derfor skal Guds ord være rikelig iblant oss, men vi skal aldri bli mett på det. Vi har de sikreste løfter på og den trøst at vi ikke skal bli trett av Ordet selv om vi omgås flittig med det. Derfor la oss med desto større flid og brennende begjær kaste oss over det og ikke gi noen rom for motviljen som satan bruker for å friste oss.
– Det er forskjell på å ha Guds ord og å holde Guds ord. Mange har det, men holder det ikke, og de holder i stedet mammon, ære, makt og gunst høyere enn Guds ord. Derfor elsker de heller ikke Kristus og bedrar seg selv når de stoler på at de har Guds ord og daglig hører og leser det. Likevel forbedrer de seg ikke av den grunn.
– Det går slik: Der hvor Guds ord blir lite forkynt, er det en stor hunger etter det. Der hvor det finnes i overflod, er en trett av det og forakter det.
Sitater fra «Hva sier Luther?»
Lunde Forlag, 1974