En liten misjonær

Hun hadde samlet barna til møte i gata der hun bor, en liten landsby utenfor byen Sucre i Bolivia. Den heter Pampa Aceituno. I denne landsbyen driver «Såmannen» (Lekmannsmisjonen) arbeid, og evangelist Renéhar arbeidet der i flere år.

Kiara heter hun og er ni år gammel, eldst av tre søsken. Hun ble døpt sammen med søstera for et og et halvt år siden i Såmannens lokaler i Sucre. Da fikk hun en Bibel av fadrene sine, René og kona Pastora. Den bruker hun flittig. En søndag vi skulle dit på møte, møtte vi Kiara med Bibelen sin.


En liten misjonær, Kiara

Jeg fikk høre etterpå at hun hadde samlet barna til søndagsskole før møtet på ettermiddagen. Det kan komme opp til 15-20 barn. Da deler hun dem i to grupper og får hjelp av søstera si, Aylin, som er åtte år.

Moren forteller at hun ved en anledning hadde laget 20 spørsmål fra Bibelen som barna skulle prøve å svare på. En gang kom det så mange barn at hun ropte på faren sin og ba om hjelp. Han heter Alberth og er blitt så glad i Husandaktsboken av Rosenius, som Såmannen har gitt ut på spansk, at han har den liggende under hodeputen sin for å lese i den før han går på arbeid.


Aylin, søster til Kiara.

På et møte vi var, fikk vi høre om en trist hendelse i bygda der Kiara bor. Få dager tidligere hadde et kraftig tordenvær gått over stedet. Det rammet ti personer som var ute på et jorde og arbeidet. Lynet slo plutselig ned. En familiefar ble drept og alle ble slått til jorden, men de andre berget seg, selv om noen ble skadet. Det var en av de nye medlemmene i forsamlingen som fortalte oss dette, og ba om forbønn for dem. Hun hadde besøkt dem for å vitne om Jesus og invitere dem til møte kommende
søndag.

Det er rørende å se omsorgen som de har for hverandre når noe som dette skjer. De hjelper både med
mat og klær, selv om de er fattige og kunne trenge alt selv. Moren i den familien som ble rammet, sitter nå alene med ansvaret for åtte barn i alderen et halvt til 18 år. Moren kan ikke lese og skrive, og hun er heller ikke vant til å stelle med penger. Det var mannen som tok seg av dette. Eldste dattera, som også har en baby, vil nok hjelpe henne en del.

Neste søndag kom mora med hele barneflokken til møte. De hadde aldri vært på en slik samling tidligere, og det var tydelig at dette var noe fremmed for dem. De vil gjerne tro på Jesus, men deres hedenske tradisjoner henger ennå fast i dem. De trenger derfor mye forbønn slik at de kan lære Jesus å kjenne.

Ja, her er mye nød. Den største nøden også i Bolivia, er syndenøden. Men Jesus som er synderes venn, vil gjerne hjelpe.

På siste møtet før vi reiste derfra, da Belén, lillesøstera til Kiara ble døpt, fikk Ingar et brev fra Kiara.
Der spør hun om det er mulig å få en tavle og noen tusjer til søndagsskolearbeidet.


Dåpsdagen til lillesøster Belén.

Kanskje har hun «arvet» noe av iveren fra besteforeldrene sine, Victoria og Primo. Det er de som har
vært ildsjelene i arbeidet helt siden starten, og som har gitt tomt til møtelokalet som Såmannen er med på å bygge i landsbyen deres. Vær gjerne med og be for Kiara og familien hennes. Tenk om hun
fikk være et vitne for disse farløse barna også!

En bearbeidet og forkortet versjon
har stått i barnebladet «Nøkkelen»
Foto: Ingar Gangås