«Vi makter ikke å dra opp mot det folk; for det er sterkere enn vi. Herren er med oss, vær ikke redde for dem!» 4Mos 14:9
Mismot og tvil er ikke bare en ulykke for den som blir grepet av disse mørke makter. Særskilt griper
denne epidemi fort om seg når den kommer fra folk som mengden ser opp til.
Da speiderne talte til folket om hvor umulig det så ut å komme inn i Kana´an, fordi folkene der var så
meget større og sterkere enn israelittene, da falt de sammen i svart mismot. Skjønt Josva og Kaleb
prøvde å sette mot i dem, lot de seg ikke rokke, og Israel kom ikke over grensen.
Dette ord burde vekke alle kristne, og da særskilt de ledende, så en tok seg i vare for å prente
vantro og mismot inn i Guds folk. Hvor ofte kan vi ikke høre at det blir gjort! Alt blir mer og mer umulig, sies det, synden og satan herjer og legger alt øde, sann kristendom dør ut, og vi går mot undergang.
Og så husker vi ikke at det eneste slik tale virker er å så mismot, maktesløshet
og tvil hos Guds folk. Men har vi ikke nok av det før? Skulle vi ikke heller ligne Josva og Kaleb, som
så lyst på framtidsveien for Guds folk, og så si i dag som da: Herren er med oss. Frykt ikke! Det kan vi
være viss på at Gud vil.
Gjør du og jeg det, så skal vi sammen med Josva og Kaleb komme inn i vårt rette fedreland, og vi skal også få hjelpe andre til det.
Himmel og jord skal brenne,
høyder og berg forsvinne,
men den som tror skal finne:
Løftene rokkes ei!
(Sb 364)
Fra andaktsboken «Et ord i dag»
(2. november), Lunde Forlag