«Kreftene svikter hos arbeidsfolket. Grushaugene er for store. Vi makter ikke lenger å bygge på muren.» Neh 4:10
Nehemja og hans menn var i gang med å gjenreise Jerusalems murer. Det tålte fiendene dårlig. Med spott sa de: «Bare la dem bygge så mye de vil – bare en rev hopper opp på steinmuren deres, så vil han rive den ned!»
Men arbeidet skred fram i tillit til Herren. «Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss!» (2:20). Motstanderne ble vrede. «De sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og lage
forvirring der» (4:8).
I denne kampen gikk arbeidsfolket trett. Da samlet Nehemja sine medarbeidere til bønn og stilte ut vaktposter. De utførte sitt arbeid med den ene hånden, og med den andre holdt de sitt våpen (v. 17). Han satte mot i dem og sa: «Vær ikke redd dem, tenk på Herren, den store og forferdelige. Og kjemp for deres brødre, deres sønner og døtre, deres hustruer og deres hjem!» (4:14).
Da motstanderne så at arbeidet lyktes, kom de med forslag om samarbeid, først med svikefulle ord, deretter med trusler. Nehemja svarte: «Jeg holder på med et stort arbeid, og kan ikke komme ned» (6:3).
La oss gjøre det samme når kreftene svikter og motstanden blir stor! Herren er den samme i dag.
«Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor» (Sal 46:2).