«På ditt kors mitt håp jeg grunner, om ditt kors min arm jeg slår», skrev Edin Holme (1865-1927) i en av sine sanger (Sb 281:1).
Han skrev en rekke bøker, diktverk og sanger. Hans hovedtema var korset – der hadde hans hjerte funnet fred og hvile og det måtte han skrive om: «La slukkes alle lys på jord, la stenges alle veie! Den som har funnet korsets spor, har evig nok i eie» (Sb 248:5).
Den som har vært «ved korsets fot hos Jesus» og funnet ham som den mest dyrebare skatt, kan istemme det en annen forfatter har uttrykt slik: «Å eie Guds fred er en dyrebar skatt», og: «Han gav meg seg selv, og nå eier jeg alt» (Sb 389).
Maria hadde funnet denne «gode del» (Luk 10:42), som er Jesus. Derfor ofret hun den meget kostbare nardussalven på ham (Joh 12:3). Og det står at «huset ble fylt av salvens duft». Jesus vil at du og jeg skal være en Kristi vellukt. Han advarer oss mot å samle oss skatter her på jorden, «hvor
møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler» (Mat 6:19). Vi skulle heller «samle for himmelen».
Bare den som har vært ved korsets fot, kan gjøre det. «For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være» (6:21). På gravsteinen til Edin Holme står et vers fra hans egen bok «Omkring Nasareeren»: «Den som Ham har sett kan intet friste, ringe synes alt han siden ser. Den som eier Ham kan allting
miste, han begjærer siden intet mer».