«Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner.» Joel 3:1
Allerede Det gamle testamentes profeter forutsa at det i forbindelse med Messias forløsergjerning skulle skje en særegen utgytelse av Guds Ånd over alt kjød. Og de forutsa selve hensikten med denne åndsutgytelse: å skape et villig og hengivent folk for Gud – et folk som skulle være Guds sanne barn og ydmyke tjenere.
I dette nye folk skulle det være et nytt villig hjerte og en ny kunnskapens Ånd. «Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem» (Esek 36:27). Ved denne åndsutgytelse oppheves enhver forskjell mellom jøder og hedninger, og det blir i stedet et nytt åndelig skille som går gjennom verden: kristne og ikke-kristne, gjenfødte og ugjenfødte, Guds folk og verden, Guds kirke og verd-ens riker.
På pinsedag ble det ikke utgytt en Ånd som ikke hadde vært og virket i verden før. Apostlene og Jesu disipler mottok ikke Ånden denne dagen som frelsens barnekår. De hadde barnekårets ånd alle-rede før pinsedag. For Jesus hadde selv åndet på dem, og sagt: «Ta imot Den Hellige Ånd!» (Joh 20:22). Apostlene var allerede innvidd i Guds åpenbaring. Hele pinseunderet var en åpenbar og guddommelig bekreftelse på Jesu misjonsbefaling: fra nå av tilhører frelsen alle folk i Jesu navn. Derfor betydde pinsedag at Gud nå både grunnla og åpenbarte en kirke av alle folk.
Vi må understreke dette: På pinsedag ble altså ikke Guds kirke grunnlagt, for den eksisterte like siden Adams dager i alle troens vitner gjennom tidene. Men pinsedag ble den universale kirke grunnlagt og åpenbart, på den universale forsonings grunn.
At dette er den rette forståelse av pinseunderet går klart fram av Skriftens enkle ord. Ved sin himmelfart hadde Jesus ikke bare gitt Misjonsbefaling-en om å gå ut til alle folk, men han hadde samtidig bedt apostlene vente i Jerusalem til Ånden var utgytt og de var blitt iført kraft fra det høye (Luk 24:49; Apg 1:4).
Før pinse var Skriftens hemmeligheter blitt åpenbart for dem. Før pinse hadde de sett inn i Kristi nådes hemmelighet. Før pinse var deres livskall klarlagt for dem. Før pinse hadde de fått Herrens oppdrag. Så kom pinse som bekreftelse og krafttilførelse, som en Åndens fylde over dem med ild og glød, med varme og frimodighet til gjerningen.
Utdrag fra «Troslære», Stiftelsen På Bibelens Grunn, 1977