Barnestykke av Mia Hallesby
Har dere hørt om bonden som skulle ansette en gårdsgutt?Han hadde mange hester denne bonden og måtte ha en gutt som var flink til å kjøre. Tre gutter meldte seg. Han tok dem med ut på veien og spurte den første:
«Hvor nær grøften kan du kjøre?»
«Så nær», sa gutten, og pekte med en stokk nær grøftekanten.
«Enn du?» sa bonden til den neste.
«Å, jeg skulle greie å kjøre enda litt nærmere», sa han og pekte akkurat på kanten av grøften og veien.
«Enn du da?» sa bonden og vendte seg til den tredje.
«Jeg verken tør eller vil kjøre nær grøften. Jeg vil kjøre her jeg», sa gutten og pekte midt på veien.
Han fikk plassen.
– – –
La oss ikke kjøre for nær grøften. Det skal så uhyre lite til, så vipper vi ned i. Mange tenker som så: «Det er ikke så farlig å være med på det og det. Jeg skal nok vite å passe meg».
Jo, et liv på grøftekanten er alltid farlig. Et liv på grensen mellom Gud og verden ender alltid med at verden blir for sterk.
Fra «300 fortellinger»,Indremisjonsforlaget,Oslo, 1946