Herre, du skapte tiden
og satte oss midt deri.
Arbeidet gav du, og siden
tid til å hvile i.
Satan ei unte oss gleden
ved rytmen i døgnets sang.
Så oppfant han travelheten
og satte dets hjul i gang!
Å, hvor vi haster og jager.
Hvorfor, vel ingen vet.
Og våre timer og dager
slukes av travelhet!
Herren bød oss å vandre,
hvor han har sin gjerning beredt.
Hvor vi kan tjene hverandre
– slukes av travelhet.
Herre, den dreper gleden!
Og hjertenes varme glød
slokner i travelheten.
Forgjeves ditt budskap lød!
Lydt gjennom travelheten,
lyder en stemme mildt:
Glemmer du kjærligheten.
Da er din tid forspilt.
Frels meg fra travelheten.
Den øder hver stille stund.
Berøver deg hjertefreden
og hvilen på Ordets grunn.
Fri meg fra travelheten!
Gi meg en stund, i dag.
Herre, i ensomheten
med deg, midt i tidens jag.
Ukjent forfatter