«Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!»
Sal 90:12
Vi kjenner til at tiden forsvinner fra vår tilværelse; timene, minuttene og sekundene går, og tiden er ikke mer. Når du har lest denne andakten, er tiden gått. Når dagen i dag er forbi, er tiden gått og kommer aldri igjen.
Se, det er håndgripelige ting, en stadig erfaring. Tiden er forsvunnet. Også livet, et menneskeliv går! Jo, klokken slår, tiden går.
Her er det noe som det er grunn til å tenke over og stanse opp for. Viseren på Guds klokke nærmer seg tolv. Det er ikke gitt noe menneske visdom til å utrekne Guds time, når Jesus kommer igjen. Men det er gitt oss tegn så vi kan se når tiden nærmer seg.
Se på Israel! – Se på menneskeheten i dag! Likegyldigheten tiltar, og frafallet tiltar. Som det gikk i Noas dager, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. De legger ikke merke til at brudgommen kommer. Mange ønsker å leve som de selv vil, og gjøre det man selv vil og har lyst til, ha frihet til å leve i synd. Hva blir følgene? Mennesket blir bundet til synden og vandrer like inn i fortapelsen.
På Noas tid tenkte de ikke på Gud. De levde i deres lyster, helt til syndfloden kom og rev dem alle bort. Mange gjør det samme i dag. De hører ikke advarselsropet fra Bibelen: at tiden nærmer seg for Jesu gjenkomst! Men plutselig kommer Jesus – for han kommer!
Er du og jeg våkne for dette? Er vi rede til å møte Jesus når ropet lyder: «Se, brudgommen kommer!»? Har vi da olje på lampen, er vi våkne? Eller er vi sløvet av tidsånden i denne verden? Sløvhetens ånd griper om seg blant Guds folk.
Klokken slår, tiden går. Må vi være blant dem som er skjult i Jesus Kristus. Da er vi frelste – da er vi iblant dem som beholder livet for evig!
Lykkelig er den som har alt i Jesus. Da venter en herlighet sammen med Ham.