Jesus har seiret over døden
Barnestykke av Mia Hallesby
Det hendte på en skole at det midt i timen kom bud etter en gutt. Han måtte skynde seg hjem. Faren var plutselig blitt syk. Da gutten kom hjem, var faren allerede død. Mor og søsken gråt, og selv begynte han også å gråte i stor fortvilelse.
Far som var så snill. Å, om han også hadde vært bare snill mot far. Nå kunne han ikke engang få bedt ham om forlatelse.
Sorgens mørke gjest – døden – var kommet inn i hjemmet deres.
Det er ikke noe hyggelig å fortelle deg om døden. Men vi kommer ikke utenom den. Like sikkert som vi lever, like sikkert er det at vi en gang skal dø.
Men er døden mørk og uhyggelig, så har jeg også noe lyst og godt å fortelle deg i dag.
Alle som er glade i Jesus, har en stor trøst når døden kommer i hjemmet.
Det er nok så at vi gråter og sørger, og Gud sier ikke noe til det. Han vet hvor glade vi er i hverandre. Men han vil hjelpe oss i sorgen. Han kommer kjærlig som Jesus til enken fra Nain og hvisker til oss: «Glem ikke at jeg har seiret over døden. Jeg skal leve, og dere skal leve».
Jesus døde også, og han ble begravd, men han ble ikke værende i graven. Han sto opp og sitter nå ved Guds side i himmelen og sier til alle sørgende som tror på ham og som har mistet noen av sine som trodde på Jesus: «Din kjære, som er død, er nå i min lyse himmel. Og du vet at der er det mye bedre å være enn her på jorden».
Får Jesus riktig sagt dette til oss, da er det som det tunge og mørke ved døden blir borte.
Som han oppsto
skal vi oppstå.
Det er vel godt å tenke på.
Halleluja!
«Takk, kjære Jesus, at du seiret over døden! Amen.»
Fra «Barneandakter»,
Indremisjonsforlaget, 1946