Av Sigbjørn Agnalt
«Da tok Pilatus Jesus og lot ham hudstryke. Og soldatene flettet en krone av torner som de satte på hans hode, og de hengte en purpurkappe om ham. Så trådte de fram for ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge! Og de slo ham i ansiktet.»
Joh 19:1-3
«I Johannes skildring av Jesus hos Pilatus, legger man merke til det store skillet mellom det som skjer, og det om virkelig skjer – i det som skjer. Det vil si, forskjellen mellom det som de som er vitne til dette ser, og det som et innblikk i den dypere mening i dette lar oss se» (Hugo Odeberg).
Det betyr at det som skjer, og da mener vi det som virkelig skjer, er noe annet enn hva det ser ut for. Får vi ikke øye på denne dypere mening, går vi glipp av selve evangeliet i dette.
Da tok Pilatus Jesus og lot ham hudstryke. Det foregikk med en lærpisk som hadde benbiter og andre skarpe gjenstander innvevd. Det førte til at ryggen fikk dype kutt og ble revet opp for hvert slag. 40 slag var vanlig. Det måtte være ufattelig smertefullt og medførte at blodet rant. Grusomt var det, men Jesus bar det tålmodig.
I Skriften (5Mos 25:1-2) ser vi at det er den skyldige som blir straffet med slag. Gud Herren hadde gitt den lov for Israel at den som ble funnet skyldig i synd, skulle straffes med slag.
Jesus taler selv om dette i Luk 12:47. Den som har kjent sin herres vilje, men ikke har gjort slik, skal få mange slag.
Nå er det Jesus som blir slått. Bibelen sier (Jes 53:8) at det var for våre misgjerningers skyld plagen traff ham. Han ble slått, slag på slag, slått uten barmhjertighet, pisket til blods. Det var soldater som slo. Men Skriften sier at det var Faderen som slo sin Sønn. Han ble slått av Gud og gjort elendig.
Ingen av dem som slo hadde den ringeste anelse om hva det blod som da fløt betyr for menneskeheten. Det er den eneste årsaken til at tusener, ja kanskje millioner av mennesker blir reddet fra død og fortapelse til frelse og evig liv i himmelen. Apostelen Johannes (Åp 7:9-15) fikk ett spørsmål som han vegret seg for å svare på. Hvorfor er alle disse her i himmelen? Si det du, sier han til engelen. Engelen svarer: Det er de som har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Jesu blod har renset dem fra alle deres synder. De er blitt rene, hvite og ulastelige. Derfor er de verdige til å komme hit. På grunn av Jesu blod.
Jesus fikk tornekronen. Tornene er symbolet på syndens forbannelse (1Mos 3:18). Kronen er symbolet på kongeverdighet. Slik måtte han krones som skulle bli menneskehetens konge, gjennom å bære deres fornedrelse og smerte. Da Jesus sto der med tornekronen, var han den som bar syndens forbannelse for hele den menneskehet han var kommet for å frelse.
Etter at kronen var satt på ham, slo de ham i hodet. Det ble nye blodsdråper og mer lidelse. Det var ingen som holdt igjen for ondskapen. De hånte og vanæret ham. Det var en bitter kalk Jesus måtte drikke, den som Faderen hadde rakt ham.
Men Jesus beskyttet seg ikke, tvert imot. «Min rygg bød jeg fram til dem som slo, og mine kinner til dem som rykket meg i skjegget. Mitt ansikt skjulte jeg ikke for hån og spytt» (Jes 50:6).
Jesus sier: «Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner» (Joh 15:13). Jesus satte sitt liv til ved å sette det inn i stedet for vårt. Han tok vår plass, frivillig, uten å klage. Han gjorde det i kjærlighet. For at hver den som tror på ham, skal leve og få evig liv! Hør dette og tro, så skal også du få leve!