Jesu blikk
Peter kunne nok aldri glemme blikket fra Jesus. Det gikk som et stikk rett inn i hans hjerte og samvittighet – og var fullt av sorg og bedrøvelse, men brant av varme og kjærlighet til den falne disippelen.
Det ble for mye for Peter. Angerens tårer fikk fritt løp. «Og han gikk ut og gråt bittert» (Luk 22:62). Hans nød var så stor at han ikke kunne bære den.
Da var det en annen som bar. Veien gikk til Golgata. I lydighet til sin Far og av kjærlighet til synderen, møtte Jesus Guds vrede. Dommen ble fullbyrdet. Synden ble sonet.
Påskedag opprant med gledesbud: «Frykt ikke! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått, han er ikke her! Se, der er stedet hvor de la ham. Men gå og si til hans disipler og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han har sagt til dere» (Mar 16:6-7).
Peter løp til graven. Han så, og trodde.
Det er noe spesielt med Peter. Påskebudskapet får adresse gjennom ham.
I dette nummeret av bladet finner du flere artikler om det som skjedde. Les – og se – til frelse!
God påske!
I.G.