xDen gode del
Av Øivind Andersen
«Mens de var på vandring, kom han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus. Hun hadde en søster som hette Maria. Hun satte seg ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta hadde det travelt med alt som skulle stelles i stand. Hun gikk da bort til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene om å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg! Men Herren svarte og sa til henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.»
Lukas 10:38-42
Den delen av Lukas-evangeliet dette avsnittet er tatt fra, handler om det rette disippelsinnet. Det viser oss ikke bare hvordan det rette disippelsinnet er, men det virker og skaper et slikt sinn i oss som tror på Jesus, så sant vi tar det til oss.
Jesus hadde noen gode venner i Betania. Vi leser om dem i begynnelsen av J. Der står det at Jesus elsket Marta, Maria og Lasarus. Alt tyder på at Jesus ofte har tatt inn i dette hjemmet.
Denne dagen tar Marta imot ham og går straks i gang med å tjene ham. Sannsynligvis har Jesus sine disipler med seg, og både han og disiplene er kjærkomne gjester der i huset. Marta ønsker å gjøre det beste for dem. Derfor får hun det meget travelt.
Hennes søster, Maria, setter seg straks ved Jesu føtter for å høre på hans ord. Og der blir hun sittende. Dette synes Marta blir litt for meget av det gode. Hun går frem og ber Jesus si til Maria at hun skal hjelpe til med å tjene ham.
Jesu advarsel til Marta
Men da er det Jesus gir dette underlige svaret: «Marta! Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting: Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne» (v. 41-42).
Menneskelig sett kunne en vel ha ventet at Marta fikk anerkjennelse for sitt strev. Men i stedet får hun en advarsel. Jesus tar Marta inn i sin sjelesorg på en ganske særskilt måte. Og det er tydelig at Guds ord her fremstiller disse to kvinner som eksempel for oss: Den ene til advarsel; Marta, den andre til forbilde; Maria.
Hva er det egentlig Jesus advarer mot hos Marta?
Det hender at Marta fremstilles som en verdsliggjort kristen. Hun er opptatt med denne verdens ting, fordi huslige gjøremål spiller altfor stor rolle for henne. Dette blir da brukt som advarsel for kristne kvinner, opptatt med hus og hjem og de ting som hører til der.
Dette er imidlertid fullstendig fremmed for Guds ord. En kvinne som steller vel i sitt hus, blir rost i Skriften. Vi kan henvise til for å se det. Det er ingen ros i Bibelen av kvinner som forsømmer sitt hus og ikke er gjestfrie mot besøkende.
Trukket i mange retninger
Det er ingenting i Guds ord som tyder på at huslige gjøremål i og for seg verdsliggjør en kristen kvinne. Heller ikke er det rett å kalle Marta en verdsliggjort kristen. Det Ordet sier om henne, er at hun hadde det meget travelt med å tjene ham. Det tyder ikke på verdsliggjørelse. Det tyder heller ikke på at det er de huslige gjøremål som opptar Marta så sterkt. Det er det å tjene Jesus som opptar henne ved denne anledningen.
Men nettopp her er det at Marta er i en så stor åndelig fare at Jesus advarer henne.
Hva denne faren består i, kommer tydelig frem i grunntekstens ord. I vår bibeloversettelse heter det: «Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand». Grunnteksten sier dette mer presist og nyansert: Men Martas sinn var trukket i mange retninger ved å tjene ham.
Marta var opptatt med å tjene Jesus på en slik måte at det trakk hennes sinn bort fra ham og hans ord. Og det er dette Jesus advarer mot.
Maria til forbilde
Med Maria var det helt annerledes. Hun satte seg ved Jesu føtter for å høre på hans ord. Hennes sinn er ikke rettet på det hun skal gjøre for Jesus, men på ham selv. Å være rettet på Jesu ord og på Jesu person er en og samme ting. Jesus møter oss personlig i sitt ord. Den som er åpen for hans ord, er åpen for ham selv. Og omvendt: Den som blir trukket bort fra hans ord, blir trukket bort fra ham selv.
Her ser vi hva Jesu sjelesorg gjelder for oss i dag!
Det er kristne mennesker som har fått sitt hjerte rettet på tjenesten, istedenfor på Jesus. Da de ble frelst, var de rettet på Jesus og hans ord. Men etter som tiden har gått, er de blitt så opptatt med det de skal være og gjøre som kristne at de faktisk ikke har tid lenger for Bibelen.
Frelse og tjeneste
Det er blitt litt av et slagord i vår tid: Frelst for å tjene. Men dette er det motsatte av det riktige! Vi er ikke frelst for å tjene, men vi tjener fordi vi er frelst! Det gjør en hel verden av forskjell om du tar det på den første eller den siste måten.
En kristen er utsatt for alle slags farer i denne verden. Verdsliggjørelse, sløvhet, fristelser til all slags ondt og meget annet som kan nevnes. Men alle slike farer vet han er farer, og hans samvittighet dømmer og anklager ham, om han gir etter for dem.
Men hvem tenker på at det er farlig å være så opptatt av kristent arbeid?
Hvem tenker på at kristen aktivitet kan føre en kristen bort fra Jesus?
Det er her Jesu sjelesorg kommer inn i bildet i denne sammenhengen.
Her gjelder det for enhver kristen å prøve seg selv!
Vil du vite hvordan ditt forhold til Jesus er, så spør deg selv hvordan ditt forhold til Bibelen er!
Lytte til Jesu ord
Du kan ikke stå i ett forhold til Jesus og i et annet forhold til hans ord. Jesus betyr ikke mer for deg enn Bibelen betyr. Du har egentlig ikke mer tid for Jesus enn du har for Ordet.
Hvor mange kristne i dag bruker en av dagens timer til Bibelen?
Var det for meget om vi gjorde det?
Men her lyder et kor av røster: Vi har ikke tid.
Men det er ikke sant. Vi har tid til det vi tar oss tid til. Her må en kristen velge.
Jesus – den gode del
Maria har valgt den gode del, sier Jesus. Vi skal gjøre det samme.
Den som velger den gode del, blir ofte kritisert av andre kristne. Man gjør ikke nok, man kjenner ikke ansvar nok, man er ikke aktiv nok. Det er så mange som prøver på å ta den gode del fra oss som har valgt den. Men det kommer ikke til å lykkes. For Jesus sier: «Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne».
Og med det kommer vi til en ny side ved denne sak: Hva skal vår kristelige aktivitet egentlig gå ut på?
Den skal gå ut på å være redskap for Guds ord!
Jesus sier om sitt Ord: «De ord jeg har talt til dere, er ånd og er liv» (Joh 6:63b). Det gjelder først og fremst i vårt eget hjerte. Men det gjelder like meget i vår kristne virksomhet.
Legg merke til hva Jesus sier umiddelbart foran: «Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe» (Joh 6:63a).
Ut fra våre naturlige, menneskelige forutsetninger kan ikke vi tjene Herren. Vi kan ikke gjøre våre gjerninger for Jesus. Kjødet – det vi er i oss selv av naturen – gagner ikke, verken i vårt gudsforhold eller i arbeidet i Guds rike.
Det er Guds Ånd som har gjenfødt oss. Ved ham er vi kommet til liv i Gud. Og det skjedde gjennom Jesu ord. «Troen kommer av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord» (Rom 10:17). Uten ordet om Jesus og hans fullbragte verk skjer ingen gjenfødelse. Men uten Guds ord skjer heller ikke Guds gjerninger i de mennesker vi arbeider blant. Ingen av oss når lenger i vår tjeneste for Herren enn vi når med Skriften. Bare når vi er redskap for Guds ord, gjør vi Guds gjerninger.
Ett er nødvendig
Derfor er det å være stille for Ordet ikke bare nødvendig for vårt eget gudsforhold, men også for tjenesten.
Maria hadde en forståelse av Jesus som til og med var større enn den disiplene hadde. Det skjønner vi av . Og Maria fikk stor betydning, langt større enn Marta.
Den kristne som velger den gode del og går inn for å være stille for Guds ord og får innsikt i det ved å la det tale til seg, er alltid i tjeneste for Herren. Hvor han står og går, hva han enn taler om, utgår det en innflytelse fra Jesus til hans omgivelser. Det blir med en slik kristen i dag som det var med Maria den gang. Ved sitt nærvær og ved det hun gjorde for Jesus personlig, avslørte hun falskhet og hykleri i Jesu omgivelser. Og det gjorde hun uten noen tanke på at hun skulle gjøre noe slikt (Joh 12:1-12).
Likedan i dag
Det er på samme måte i dag. Det gjøres store opplegg og settes i gang omfattende aktivitet, det velges styrer og aksjonskomitéer og settes i gang alle slags undersøkelser i kirkelig og i kristne organisasjoners regi. Men resultatet er åndsfattigdom, stress og overanstrengte kristne.
En ung mann fortalte meg at han kom bort fra Jesus ved det press han kom under ved å forberede en stor åndelig kampanje. Det førte til at det gikk uker og måneder uten at han selv fikk lese i Bibelen eller bli stille for Guds ord.
Og så gikk det galt.
Men når en kristen gir seg tid med Guds ord slik at Ordet begynner å leve i ham, spirer og gror det åndelig talt omkring ham. Da kommer alt det andre kristne arbeider forgjeves med.
Dette er det Jesu sjelesorg overfor Marta og Maria går ut på. Og så er spørsmålet om du og jeg vil ta det til hjertet og lære av det, så vi velger den gode del!
Fra boken «I sjelesorg hos Jesus», Lunde forlag, 1974
Undertitler ved I.G.