Kjære tviler
Av Mikkel Vigilius
Takk for ditt brev! Det gleder meg at du skrev. Det krever overvinnelse å betro seg til en annen i din situasjon. Når man opplever tvil om man virkelig er kristen, er det ikke enkelt å tale om det. Særlig ikke når ens omgivelser synes å ta for gitt at alt er godt. Man kan frykte reaksjonen, og det er nærliggende å tenke at hvis man først setter ord på hvordan man har det, har man også felt dommen over seg selv.
Du skriver om grunnen til din tvil. At du ikke føler noen egentlig levende tro. Du opplever aller mest kristendommen som en lang rekke bud og krav du skal leve opp til. Det er tungt og slitsomt, og du makter det dårlig. Dine bønner er tvungne, din bibellesing gir deg svært lite, og du frykter for å bli spurt om et vitnesbyrd, for du har ikke noe på hjertet. Når du likevel prøver å si noe, oppleves det som sand i munnen. Du føler deg som en hykler. En glad kristen i det ytre, men innvendig en hedning. Utad troende og levende, men innvendig tvilende og åndelig død.
Du skriver at du opplevde det annerledes tidligere. I mange år gikk det fint med kristenlivet. Du opplevde det positivt og gledelig å tro på Gud. Det var lett for deg å be og lett å vitne for andre, og du var overbevist om at du var frelst. Det virket som en umulig tanke at du ikke skulle være det. Men gjennom det siste året har uroen vokst frem og frykten for at du kanskje i virkeligheten slett ikke er frelst.
Det grunnleggende problemet
Kanskje vil det overraske deg, men når jeg leser ditt brev, kan jeg ikke la være å tenke at her er det en som Gud arbeider med!
Gud er god og vil deg alt godt! I sin kjærlighet til deg har han et bestemt mål for øye med deg: At du kunne tre frem med frimodighet på dommens dag, fordi du vet du er frelst! «I dette er kjærligheten blitt fullkommen i oss: at vi har frimodighet på dommens dag» (1Joh 4:17).
Det er dette mål Gud vil føre deg frem til. I alt det han sier til deg, og i alt det han gjør med deg, har han dette ene for øye: At du må bli en glad, frimodig og frelsesviss kristen både i livet, døden og dommen!
Men Gud fører deg på en underlig vei frem til dette målet og forbi noen overraskende mellomstasjoner. En av mellomstasjonene heter din egen kristendoms sammenbrudd.
Dette har vi utrolig vanskelig for å forstå. Fra vår synsvinkel virker det ubegripelig, men ikke fra Guds. Han ser langt bedre enn oss hva som er vårt egentlige problem i forhold til troen og vissheten om frelse.
Hva er den største hindring for din frelsesvisshet? Undres på om ikke din første tanke går i retning av alt det du mangler: En følbar tro, sann glede i kristenlivet, lyst til å vitne, en rik erfaring av Guds nærhet og av bibelens kraft osv. Hvis du bare kunne få dette, ville du ha sann og varig visshet om frelse, tenker du! Men er det sant?
Gud ser klarere enn vi gjør. Han ser at ditt problem dypest sett ikke er alt det du mangler, men snarere alt det du fortsatt har. At du stadig har forhåpning til deg selv. At du stadig har tro på at hvis du bare kunne få satt stumpene sammen igjen, kunne du få visshet om frelse. På grunnlag av ditt kristenliv!
Et farlig bedrag
På dommens dag vil ikke noe av ditt eget bestå for Gud, enten det er din varme tro, ditt gode vitnesbyrd, din sterke bønn eller din kristelige glede. Alt ditt eget er berørt av hjertets synd og forderv. Det vil bli klart på dommens dag. Da skal du måles i forhold til Guds lovs fullstendige krav, og da styrter hele din egen kristendom i grus. «Alt det beste jeg formår, ei til lovens krav forslår».
Men Gud er god. Han ønsker ikke å se deg tre frem på dommens dag i tillit til din egen kristendom. Han vil at du skal bli frelst på dommens dag! Nettopp derfor vil han bryte ned din tro på din egen kristendom nå, mens det er tid!
Lovens gode gjerning
Når Gud vil bryte ned vår åndelige selvtillit og selvsikkerhet, bruker han sin lov. Gud har mer enn ett formål med sin lov. Men avsløringen av vår kristendoms forderv og fallitt er det mest avgjørende i forhold til frelsen.
«Vi vet at alt det loven sier, taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig overfor Gud» (Rom 3:19).
Du har kanskje hørt det før, men du har bruk for å høre det igjen, for det strir i høyeste grad mot vår naturlige menneskelige tankegang, og vi har så ufattelig vanskelig for å begripe at disse ord virkelig handler om oss og om det vi opplever i vårt kristenliv. Men det gjør de.
I dette verset ser du hva Gud har fore med deg akkurat der hvor du er nå! Hans mål og hensikt med deg er ikke å gjøre deg så from og god at du kan tre frem for ham på dommens dag som du er! Hans mål er det motsatte! Å vise deg at du aldri noensinne vil kunne tre frem for ham som du er!
Uansett hvor lenge du lever, uansett hvor mye du helliggjøres, hvor mange gode vitnesbyrd du holder, og hvor mange bønner du ber, når du frem til dommens dag med tomme hender! For Gud forblir du i deg selv en 100 prosent fortapt synder fra din første til din siste dag. Det er sannheten om deg og meg og hvert eneste menneske på denne jord. Her er det ingen forskjell!
«For det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud» (Rom 3:22b-23).
Det er en barsk sannhet, men kan du ikke ane at nettopp i denne sannheten ligger ansatsen til evangeliets dype og rike frihet? Det er ingen forskjell!
Du ser på andre kristne og opplever at du kommer til kort. Du har ikke deres tro, glede, overbevisning osv. Men i Guds øyne ser det annerledes ut. Her er det ingen forskjell! Dere er i Guds øyne akkurat like syndige og fortapte alle sammen. Ingen av dere har noe å bidra med til deres frelse, og dere får det heller aldri! Skal dere frelses, må det bli ved Jesus alene! Jorden omkring korset er plan og flat. Her samler all takk og glede seg omkring én eneste: Ham som henger på korset, alle synderes venn og frelser!
Du ser tilbake på ditt tidligere liv som kristen og opplever at du ikke lenger har den samme tro og glød og iver som du hadde en gang. Du tenker at den gang kunne du ha sann visshet om frelse, men ikke nå. For nå er alt smuldret for deg. Nå råder tvilen og usikkerheten og skuffelsen over deg selv. Men i Guds øyne tar det seg annerledes ut. For ham er det ingen forskjell! Tenk over det!
I Guds øyne er du hver dag og hvert øyeblikk like syndig og fortapt i deg selv. Det du opplever som opp- og nedturer i ditt kristenliv, ser annerledes ut i Guds perspektiv. Her fremtrer det nærmest som stigninger og fall i ditt eget selvbedrag. Til enhver tid befinner du deg i Guds øyne på nullpunktet – i deg selv. Det er dette Gud viser deg ved sin lov.
Min bedre eller verre stund
er like ens for deg,
for hver en stund jeg syndig er.
O G u d , s e e i p å m e g !
(C. O. Rosenius)
«Syndens sum er konstant», sa de gamle. Vi opplever at synden ytrer seg på forskjellige måter i kristenlivet. Noen ganger ytrer den seg i hovmod og selvsikkerhet, andre ganger i tvil og vantro. Men syndens samlede sum er konstant. Til enhver tid er vi i oss selv nøyaktig like hjelpeløse, syndige og fortapte.
Nettopp dette vil Gud vise oss, for det er bare på denne måten at vi kan bli løst fra oss selv og vår kristendom og bli knyttet til Jesus alene som vår fullkomne og uforanderlige frelsesgrunn!
Men vi stritter imot! For det ligger i vår natur å holde fast ved våre egne frelsesgrunner og verne oss mot lovens dom. Derfor kan Gud bli nødt til å rive alle våre falske frelsesgrunner fra oss med hard hånd og la vår kristendom gå helt i stykker, så troen smuldrer,
bønnelivet går i oppløsning, bibellesingen blir intetsigende og vitnesbyrdet dør ut. Alt det vi trodde gjorde oss til gode kristne tar Gud fra oss, for han vil nå sitt gode mål med oss!
«Kan du ikke holdes ydmyk på annen måte, slipper Gud en djevel løs på deg, lar deg komme ut for store fristelser, ja, lar deg falle i synd og bli rent til skamme. Med det er det mindre tapt, enn hvis du ble værende i hovmod, for da ville alt være tapt» (Rosenius).
Guds mål er å løse oss fra oss selv, for bare på den måten kan vi bli knyttet til frelsen i Jesus alene.
En sikker frelsesgrunn i Jesus
Hva er det verste som kan skje for deg i din nåværende situasjon? Hvis jeg skal være ærlig, tror jeg det verste som kunne skje for deg nå, var at du fikk det bedre! At du fikk din gamle tro tilbake, den gamle bønneiver, den gamle vitneglede, uten at du hadde lært å bygge din frelse på Jesus alene!
Så var du jo like langt! Så kunne du glede deg en tid over at det nå gikk godt igjen. Så kunne du igjen trøste deg til din egen kristendom og arbeide på å holde et høyt nivå av tro, iver og glød. Men når så alt ramlet sammen igjen, ville du være tilbake i mørket.
Gud er god. Han vil hjelpe deg til å bygge din tro og visshet på en frelsesgrunn utenfor deg selv. En frelsesgrunn som er uforanderlig i livet, døden og i dommen. En frelsesgrunn som heter Jesus, og som gjelder for deg nøyaktig som du er og har det nå!
Det er dette Gud har for øye i alt hva han gjør med deg og sier til deg: Å vende ditt blikk mot Jesus, så du ser den frelse som én gang for alle er fullbrakt i ham.
Jesus har én gang for alle oppfylt alle Guds bud og krav for deg. Det liv du skulle leve, det har han én gang for alle levd for deg! Du kan se på hele Jesu liv, alle hans gjerninger og ord fra hans fødsel til hans himmelfart, og vite at dette liv gjelder som ditt liv overfor Gud. Og det gjør det virkelig! Det står ikke så mye som ett bud eller krav tilbake som du må oppfylle. Alt er oppfylt av Jesus – for deg (Rom 10:4 og Gal 4:4-5).
«I mitt forhold til Gud vil jeg ikke vite av verken ett eller ti bud, for alle bud er oppfylt for meg av min Herre Kristus» (Martin Luther).
Jesus har én gang for alle påtatt seg og sonet all din synd. Når det står at Jesus er det Guds Lam som bærer verdens synd, må du vite at all din synd er med der (Joh 1:29). Den er tatt fra deg og lagt på ham. Fortidens, nåtidens og fremtidens synder. Både de store og de små, tankesynder og handlingssynder, bevisste og ubevisste, dem du har glemt, og dem du verken kan glemme eller kan tilgi deg selv, de er tatt fra deg og lagt på Jesus. De ble hans synder, og han ble straffet for dem for at du skulle få fred (Jes 53:5).
Dette er Jesu frelsesgjerning for deg. Den ble fullbrakt lenge før du ble født – helt uavhengig av deg (Rom 5:1-11). Og det befriende er at den står ved makt til enhver tid helt uavhengig av deg. Alltid gjelder det nøyaktig like mye at Jesus har oppfylt hele Guds lov for deg og har sonet all din synd. Det er dette som frelser deg!
Hvordan har du det med Gud? Det spørsmålet får du ikke besvart ved å se innover i deg selv, mot din kristendom og ditt hjerte. Du får det bare besvart ved å se oppover – mot himmelen. Der oppe står Jesus for Guds ansikt og fremholder til enhver tid en fullstendig lovoppfyllelse og en fullkommen soning for deg. Dette ser Gud, og det er grunnlaget for din frelse – alltid og helt uforanderlig! Uansett hvilke forandringer og omslag du opplever hos deg selv. Denne frelse endres aldri!
Vel skifter sol og skyer
i hjertet ofte om.
Snart Ordet meg fornyer,
snart kald jeg er og tom.
Men jeg har lært betrakte:
Hos Gud det skifter ei!
Jeg har nå lært forakte
mitt hjertes ja og nei.
(Rosenius)
Hvordan har du det, tro, når ditt navn ropes opp, og du skal inn og møte Gud? Det er umulig å vite. Kanskje har du den verste dagen i ditt kristenliv – uten noen følbar tro, kjærlighet eller glede og uten noen evne til å be en bønn.
Evangeliet er at dette er uten betydning for din frelse! Din frelsesgrunn er utenfor deg selv – i Jesus alene! Du frelses ved ham uansett hvordan du selv har det! På dette grunnlag kan du trede frem med frimodighet på dommens dag!
Min frelsesgrunn er ikke
min tro, min kjærlighet,
omvendelse og bønner,
ei livets hellighet.
Nei, grunnvollen er Kristus,
Guds Sønn, urokkelig.
Og andre grunner frelser ei,
d e t h a r j e g s k r i f t e l i g .
(A. Thompson)
Troen på Jesus innebærer ikke at du mister ønsket om å bli from, god og hellig. Tvert imot vekker troen nettopp denne trang og lengsel hos deg. Men Gud vil lære deg å skjelne mellom din egen hellighet og kristendom, som intet teller i forhold til din frelse, og Kristus, som alene avgjør ditt forhold til Gud og den evige salighet!
«Jeg ville så inderlig gjerne at min kristendom skulle være fullkommen, og jeg har bedt Gud mer om det enn om noe annet. Men gjelder det min salighet, sier jeg slik: Jeg vil ikke vite av noen annen rettferdighet enn min Herre Kristus. Holder ikke min kristendom mål, holder min Herre Kristus!» (Rosenius).
Å se til det rette sted
Hva er ditt problem i din nåværende situasjon? Jeg tror det kan sammenfattes på en enkel måte: Du ser til feil sted.
Du ser på deg selv og du kretser om deg selv, og du tror det er veldig viktig for Gud hvordan du føler og har det med deg selv, din tro og ditt kristenliv. Men i virkeligheten er det bare én ting som for alvor er viktig for Gud. Det er hva Jesus har gjort for deg. Det er dette ene Gud er opptatt av og ser på. Han ønsker å vende din oppmerksomhet mot én ting: evangeliet om Jesu fullbrakte frelsesgjerning én gang for alle!
Du ser på deg selv
og på alt som er galt,
og dermed du glemmer
hva Herren har talt.
Da han for deg døde,
han sonet for alt,
og Ordet forkynner:
D i n g j e l d e r b e t a l t !
(M. Orheim)
Gud venter ikke på noe fra deg, slik du er tilbøyelig til å tenke. Du ser fremover og venter på at det på et tidspunkt skal bli bedre med deg. Når bare du når frem til å tro bedre, oppleve mer glede i kristenlivet og be mer varmt, vil du kunne komme til Gud og finne frelsesvisshet, tenker du. Men Gud forteller deg noe annet: All ventetid er forbi! Det er tid for å takke og glede seg her og nå! For frelsen er allerede vunnet for enhver synder og dermed også for deg, uansett hvordan du føler deg og har det! Din frelse er i Jesus, og Gud er tilfreds med ham!
«Han er vår fred!», sier Paulus, om Jesus i Ef 2:14. Enklere kan det ikke sies. Vi har ikke vår fred i vårt eget hjerte. Vår fred er i himmelen, hvor Jesus er! Han er den samme i går og i dag og til evig tid (Heb 13:8).
Vi ser ikke alltid Jesus like klart, men det er heller ikke det viktigste. Det viktigste er at Gud ser ham, og det gjør han! Alltid står Jesus som vår stedfortreder og frelser for Gud i himmelen. Det er ikke alltid like stort for oss hva Jesus er og har gjort for oss. Det er heller ikke det avgjørende. Det avgjørende er at det alltid er stort for Gud, og det er det!
Ved blodet er nå
all min synd avtvettet,
ved blodet er meg
barnekår opprettet.
Det renser stadig,
alltid er det stort,
f o r G u d , h v a F r e l s e r e n
f o r m e g h a r g j o r t !
(Ukjent forfatter)
Hva vil det si å tro på Jesus? Det kan uttrykkes på flere måter. Men i all enkelhet kan troen beskrives som en finger som peker bort fra meg selv mot Jesus med denne enkle bønn til Gud:
Se ei på meg, se på din Sønn,
se på din nådepakt,
og lær du meg å se meg ren
i Sønnens bryllupsdrakt.
Han er min fred, min salighet.
Mitt alt jeg har i ham.
Se ei på meg, se på din Sønn,
s o m d e k k e r a l l m i n s k a m .
(Rosenius)
Så handler det slett ikke om deg mer, men om Jesus. Du er frelst, ved ham. Hans blod renser deg for all synd, og du er kledd i hans rettferdighet. Det er virkeligheten, slik Gud ser den. Her og nå! Gud ser på deg med fryd og glede til enhver tid, for Jesu skyld! Må Gud selv bevare deg i denne frimodige og rike tro på Jesus igjennom hele
livet, i døden og i dommen!
Fra tidsskriftet «Bibelsk Tro», 1/2005
Oversettelse fra dansk ved Terje Altin