Et rystende ord
Av Hans Erik Nissen
«Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! Har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?» (Mat 7:22).
Dette er et rystende ord. Det lar oss se et glimt av det som skal skje på dommens dag. Vi ser dem for oss: De mange, som glade og frimodige er på vei mot himmelen. Det faller dem ikke inn å tenke at den døren som Jesus har åpnet skulle være lukket for dem. Men slik er det. De mente at de kjente Jesus, men han kjente ikke dem.
Hva var galt? Det avslører ordene: Har vi ikke… De er oppatt av deres egen kristendom og de frukter den har skapt for dem selv og for andre. Jesus sier at han aldri har kjent dem, og det betyr at de har begynt å tjene ham før de har lært ham å kjenne. De har aldri selv gått inn gjennom omvendelsens trange port.
De er fremmede for ordene: Gud, vær meg synder nådig! Derfor kjenner de heller ikke den frelsesfryd som er knyttet til at synden er forlatt og overtredelsene skjult. De har konsentrert seg om hva de skulle være og gjøre som kristne.
Jesus sier at det gjelder mange. Er du en av dem?
På dommens dag er det for sent å be: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei» (Sal 139:23-24).
Fra avisen Dagen, 12. mai 2006