Det skjedde på Golgata
Av Ingar Gangås
Tre kors sto reist på Golgata. Jesus, Guds Sønn, hang midt mellom to røvere, som Guds sonofferlam. Den ene røveren fikk være med til Paradis. Den andre gikk evig fortapt. Begge var i samme situasjon, dømt skyldige. De var like å se til. Begge hang ved Jesu side. Jesus døde for dem begge. Likevel døde den ene fra synden, og den andre i synden.
«Forsoninga er vunnen»
I en sum er dette livets realitet. Slik skal menneskeheten skilles. Og det til tross for at Jesus døde for synden. Jesu frelse gjelder alle. «Forsoninga er vunnen», synger Lina Sandell, og fortsetter: «…i Jesu Kristi blod. Til meg frå korset freden hans er floten…» Noen tar imot dette budskapet, og fryder seg. Andre har ikke bruk for det, selv om de har vokst opp i «nærheten av Jesu kors», i en kristen heim.
For noen år siden fikk jeg være med å besøke ei eldre dame. Hun ville vi skulle synge en bestemt sang sammen. Det var sangen «På Golgata, den gamle høy.» Den betydde så mye for henne. Vi måtte leite opp i sangboka. Begynnelsen var noe endret, men vi sang: «Da Golgata, der Jesus led, jeg gjennom tårer så. Da fikk jeg se en nådestrøm til meg fra korset gå. Nåde strømmet fra korset ned, dyp som havet med stille fred. Nok for tid og for evighet, nåde nok for meg». Det andre og tredje verset skildret hvor stort det er når en får se at det var min synd Guds Lam tok på seg. Vi kom til det siste verset, og himmellengselen steg: «Når jeg engang i himlen står. Min glede der skal bli: å synge evigheten lang, om nåden full og fri». Ikke mange dagene etter var hun heime.
Kristendommens kjerne
Pulsslaget i all sann kristendom er Ordet om korset, hva det kostet Jesus å frelse oss fra synden. Når dette herlige budskapet får plass i hjertet, blir det som Lina Sandell synger videre: «Er fiendskapen drepen, kva ottast eg vel då? Det som er dødt, kan meg ’kje skade gjera! Er syndeskulda sletta av Jesu dyre blod. Då er det skuldbrev borte som meg i vegen sto. Og kven vil meg med nokon rett fordømma»?
I slottskirken i Wittenberg er det et gammelt bilde som viser Martin Luther som predikant. Han står på prekestolen med en Bibel foran seg. Med venstre hånd peker han ned i den åpne Bibel. Med høyre hånd peker han på et maleri av den korsfestede Kristus. Tilhørerne ser ikke på Luther, men på maleriet av Jesus, som henger på veggen mellom ham og menigheten. All deres oppmerksomhet er rettet på han som henger på korset. Slik vil det alltid være for den som har fått Jesus kjær.
Dypest sett har du ett eneste stort problem etter syndefallet. Du står i unåde hos Gud. Søren Kierkegaard taler om «den uendelige bekymring: At han kan blive salig». Sangeren beskriver denne situasjonen slik: «Skuldig til døden for syndene mange, bunden i lekkjer frå syndeveg lange».
Da er det godt at det finnes et bestemt budskap om frelse fra synd, dom og død, et uforanderlig ord om et evig fullbrakt. Dette står fast gjennom alle tider, selv om alt annet forandres og omskiftes. Hør og tro det, så du ikke blir stående utenfor! Uten at du blir født på ny kan du ikke se Guds rike.
Det finnes bare én vei til livet! Men du skal også vite at denne veien finnes. Den heter Jesus Kristus. Han er veien, sannheten og livet! Hver den som tror på ham, skal bli frelst.
«For Ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft». (1Kor 1:18)