Det kristne håp

Det er ingen ting som står så fast som det kristne håp. Det har sitt feste i Guds Ord. Om alt annet rakner, står håpet om en himmel tilbake i den gjenfødte kristne sitt sinn. Da Jesus døde og oppstod, åpnet han døren inn til himmelen for hver synder som har funnet sin frelse i Jesus Kristus.

Det kristne håp har ikke sitt feste i noe som mennesket har gjort i stand. Alt på denne jord skal forgå, men det kristne håp er evig. Det er noe som Gud har gjort i stand. Det er hans verk. Tenk, vi skal få leve i håpet om en himmel. Om at en gang skal det forgjengelige ikles uforgjengelighet. Tenk, det finnes en stad der det ikke skal være noen synd. Da skal mennesket leve i pakt med sin skaper. Der er det ingen som lider. Alle tårer er tørket bort. Lykken den er fullkommen.

Det kan skje mange under i denne verden, men det største under er om jeg engang når frem. Når vandringen blir tung, og mørke skyer truer i horisonten, er det bare håpet som lyser. Det er det håp som Jesus kan gi meg, og som strekker seg bakom død og grav. Å, hvor fattig er den som ikke eier det kristne håp. Mange rister på hodet og gjør narr, når budskapet om det kristne håp lyder. De kaller det for eventyr. Men for den som har fått se at Guds Ord er sant, er det blitt skapt en visshet om at Gud ikke vil la sine barn bli til skamme. Han har gått i forvegen for å lage i stand et rom for oss. Frelsen er fullbrakt. Det er mulig å nå himmel og salighet.

Vi kan stille oss det ransakende spørsmålet: Hva betyr det kristne håp for meg i min hverdag? Er det noe som preger meg? Eller er det alt det som hører denne verden til som opptar mitt sinn? Hvor fattig er den som bare har et håp til det som hører denne verden til, i det som en dag skal forgå. Guds Ord viser oss et håp som varer evig. I denne verden er det døden som er det siste. Gud har lovet oss en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor. Der skal vi aldri minnes det som var her på jord, og der vil alltid Guds vilje råde. I himmelen er det harmoni og fred. Hvordan det blir i himmelen, kan vi ikke beskrive med ord.

Jesus har gjort opp for all verdens synd. Derfor har alle mulighet til å komme dit. Men det er få som går på den smale veg som fører til himmelen. Det er den lille flokk som hører Jesus til, som finner frem. Det snakkes om jordisk lykke og suksess, om å realisere seg selv. Men Jesus sier at den som taper sitt liv for hans skyld, skal finne det. Vi synger i sangen: «Han fører meg frelst over fjorden, heilt fram til den himmelske strand.» Det kristne håp hviler på det som Gud har gjort, og det Han vil gjøre. Her blir menneskets kløkt og visdom satt til side. «Hva som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, har Gud beredt for hver den som tror.»