Av dypest nød jeg rope må
Av Martin Luther
(midifil)
Av dypest nød jeg rope må
O Herre, du meg høre!
Ditt nådens øre akte på
Den bønn jeg frem vil føre!
Om ei i nåde du ser bort
Fra all den synd som her er gjort
Hvem kan da frelsen finne?
Jeg vet at bare nåden din
Kan all min synd utslette
Mitt største offer, Herre min
Kan ingenting utrette
For deg er ingen funnet ren
Deg må vi frykte, hver og en
Og hente trøst av nåden.
Til Gud jeg derfor holder meg
I mine synders våde
Mitt hjerte ene trøster seg
Til Jesu dyre nåde
Som er meg i hans Ord tilsagt
Det står til evig tid ved makt
På nåden, Gud, jeg venter.
Og varer det til langt på kveld
Ja, helt til nattens ende
Skal aldri jeg allikevel
Fortvilet bort meg vende
Så gjør Guds sanne Israel
Når det får tukt av Herren selv
Det venter på Guds time.
Om enn vår synd er tung og stor
Langt større enn Guds nåde
Den hjelp han gir oss i sitt Ord
Er uten mål og måte
Tross all den synd som her er til
Han hyrden er som frelse vil
Og fri sitt folk av nøden.
(1524) etter Salme 130
Magnus Brostrup Landstad 1855