Årsmelding fra ytremisjonsarbeidet i Moldova for arbeidsåret 2003/2004

Den evangelisk-lutherske kirken i Moldova (ELCRM) er ingen stor kirke, men meget liten og skrøpelig på alle vis. Den består av fem menigheter. Den største og eldste ligger i Tiraspol, hovedstaden i den østlige provinsen (Transnistria). De tre øvrige menighetene i denne provinsen ligger i Bender, Ribnitsa og Kamenka. I den vestlige provinsen er det en menighet i hovedstaden Kishinev. Menighetene samles i hjem eller leide lokaler med meget enkel standard.

Kirken ble grunnlagt i Tiraspol, med Vladimir Moser som initiativtager. Moser er fortsatt menighetens eneste pastor. Han har ingen teologisk utdannelse og har derfor de to siste årene studert på et teologisk seminar i Ternopyl, Ukraina. Kona Natalia har til tider vært med og fulgt undervisningen. Seminaret er ledet av en amerikansk professor fra Wisconsin-synoden. Ved siden av studiene i Ukraina, har Vladimir og Natalia jevnlig besøkt forsamlingene og hatt gudstjeneste, søndagsskole, konfirmantundervisning og bibelstudium. I tillegg har et par av menighetsmedlemmene i Tiraspol tatt ansvar for å ha gudstjeneste og søndagsskole i Bender og Tiraspol.

Det har vært tre besøk fra NLL dette siste året. Høsten 2003 reiste Karl B. Bø og Per Bergene Holm ned. Besøket bestod som vanlig av forkynnelse av Guds ord i de ulike menighetene. Våren 2004 reiste Tore Mangelrød og Jan Ove Heggdal. I tillegg til besøk og forkynnelse i de ulike menighetene, søkte de også å få til husbesøk hjemme hos menighetsmedlemmer. Siste besøk hadde Ingar Gangås og Per Bergene Holm i juni 2004. De talte på en sommerskole som kirken i Moldova holdt på et «leirsted » utenfor Odessa i Ukraina. Der deltok ca 20 unge og eldre fra ulike forsamlinger i Moldova. Oppholdet var betalt av Nordisk Östmission i Sverige.

Den lutherske kirken i Moldova står i en annen, mer kirkelig tradisjon enn lekmannsarbeidet i Norge. Det er tydelig å merke, ikke minst av en del ytre former som vi er lite vant med. Men i forhold til andre lutherske kirker i Ukraina og Russland, er kirken i Moldova pietistisk og lavkirkelig. Moser er klar i sin avvisning av bibelkritisk teologi og er seg bevisst å ha en mer pietistisk linje enn kirkene omkring.

Moser har nå ett år igjen i Ternopyl. En av menighetens egne, Andrej, har også snart fullført teologisk studium i Novo-Sibirsk (Russland) – på et seminar drevet av Missouri-synoden i USA. Der har også enda en av menighetens yngre menn begynt studium. Det betyr at kirken kan komme til å få flere pastorer/ forkynnere i løpet av kort tid. Moser er meget opptatt av at kirken skal samle mennesker under Ordets hørelse og fortviler over mangel på forkynnere og steder og samles. Ifølge landets lover er det ikke lenger lov å samles privat. Man må samles i offentlige lokaler. Det vitner om myndighetenes ønske om å ha kontroll. Men myndig- etene ønsker samtidig ikke å leie ut til den lutherske kirken. Derfor blir behov-et for egne lokaler mer og mer påtrengende. Kirken er uten økonomisk evne til å makte dette selv.

Det er flere som ønsker å «sluke» den lutherske kirken i Moldova, og legge den inn under seg. Det gjelder i det minste to ulike lutherske kirker i Ukraina (den ene tilhører Wisconsin, den andre «brødrevennene»). I og med at Moser og den lutherske kirken i Mol-dova har valgt å ha NLL som fremste støttespiller, påhviler det oss også et meget stort ansvar for å følge opp, både med prekenbesøk, råd og veiledning, forbønn og økonomisk støtte. Det ble overført kr. 50 830,- til misjonsarbeidet i Moldova i løpet av 2003. 20. juni 2004 ble det undertegnet en formell samarbeidsavtale mellom NLL og ELCRM v/Moser.

Per Bergene Holm