Sinai og Golgata
Av evangelist Ubaldo Marca, Peru
Jeg hilser dere i Jesu navn. Det er et privilegium for meg å kunne dele Ordet med dere. Selv er jeg uverdig, men Jesus er verdig, og Han vil gjerne dele Ordet sitt med deg og meg! Vi leser i Jesu navn: Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.
1Kor 2:14
Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap. For jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kris-tus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap.
1Kor 1:20-23
Kjære venner, det naturlige mennesket er det ugjenfødte mennesket og kan ikke kjenne frelsen som Den Hellige Skrift taler om. Samme hvor intelligent man er, eller hvilke studier og titler man har, – frelsen kan det naturlige menneske verken fatte eller forstå! Frelsen handler ikke om forstand, men er noe som må åpenbares ved Den Hellige Ånd.
Derfor kan det naturlige menneske ikke forstå Skriftens sannheter. Lov og evangelium er skjult for det naturlige menneske. Bibelen framstår som uforståelig og selvmotsigende.
Sinai og Golgata er to motstykker. Lov og evangelium er som to nøkler. Den ene låser igjen, den andre åpner opp. I Skriften finner du det bitre og det søte, lov og evangelium. Fra rosen henter vi den deiligste parfyme og fra skorpionen den farligste gift. Giften dreper og parfymen er vederkvegende, de er motsetninger som lov og evangelium.
Uten Åndens lys over disse sannheter er Bibelen full av motsigelser. Det naturlige menneske forstår det ikke.
I Bibelen møter vi to menn som begge stilte spørsmålet: Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?
I Matt 19:22 leser vi at den rike unge mann gikk bedrøvet bort fra Jesus. Han skjønte ikke hva Jesus talte om, og ble ikke frelst.
I Apg 16:33 leser vi at fangevokteren i Filippi ble frelst ved å høre Paulus og Silas.
Slik kan to mennesker møte Ordet på to helt forskjellige måter, og med motsatt utfall.
Bibelen fordømmer synd og syndere, og priser samtidig mennesker salige. For den som ikke ser hemmeligheten i lov og evangelium blir dette selvmotsigende.
Men i Åndens lys er Bibelen i fullkommen harmoni. Det ser vi når Ånden får åpenbare for oss de dype hemmeligheter i lov og evangelium.
Loven er gitt for å dømme vår synd. Den påviser din svakhet, din syndige natur. Den setter deg på plass, viser deg at du er hjelpeløs og fortapt, urettferdig og uten mulighet til å oppnå rettferdighet.
Til den skremte sjel kommer så evangeliet med liv og trøst.
Sinai og Golgata kan aldri forenes. Hvert av disse er åsted for et budskap, to budskap som aldri kan forenes. Men når du får se dette i Åndens lys, finner du i Bibelen en himmelsk harmoni.
Men det naturlige menneske ser ikke, og kan ikke se dette. For det naturlige menneske har ikke syndenød og heller ikke tro på Gud. Det naturlige menneske står Gud i mot uten anger og fortvilelse over synd og selvliv.
For slik anger og fortvilelse kommer først når loven får gjøre sin gjerning, – og troen kommer først når evangeliet får gjøre sin gjerning.
Ved fjellet Sinai opplevde Israelsfolket lovens lyn og torden. (2M 19) Guds hellighet steg ned på fjellet, og alt folket i leiren falt til jorden og skalv. Ja, selv fjellet skalv og stod i røk da Herren steg ned på det i sin hellighets ild. Og folket holdt seg på avstand, de fryktet Gud og så at de måtte dø om de ble rammet av Guds hellighet.
Lovens lyn og torden skaket opp hjertene. Hvilken virkning har Guds ord på deg, – i ditt liv?
Du skal ikke lyve! Lyver du? Du skal ikke hate din neste! Hater du? Du skal ikke drikke deg drukken! Drikker du?
Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte! Elsker du Herren av hele ditt hjerte og av all din kraft? Kanskje svarer du ja? Du har forlatt ditt gamle liv, gamle venner og gamle vaner. Du gir tiende og kler deg kristelig, men elsker du Herren av all din kraft og av all din forstand?
Lovens lyn og torden – Guds tale – skremte folket. De var desperate.
Bibelen sier at hvert menneske er en løgner. Hva betyr det? Det betyr at du bedrar deg selv. I ditt hjerte er du selv gud, din egen avgud. Du vil at folk skal behandle deg fint, tale vel om deg, respektere deg. Men du behandler andre dårlig, baktaler dem og vanærer deres rykte. Det er å være sin egen gud! Det er ikke å elske Gud Herren over alle ting!
Hvordan er det virkelig med deg? Tror du at du kan oppfylle Guds bud? Hør hva Bibelen sier: Ikke én kan oppfylle Guds lov! (Rom 3:10- 11)
Du kan nok oppnå å bli fin og vakker i menneskers øyne, du kan få ære, applaus og berømmelse. Ja, du kan oppnå menneskers gunst og anerkjennelse.
Men du står skyldig for Gud!
Du skal elske din neste som deg selv! sier loven. Men du liker den som liker deg, antar dem som antar deg, er grei mot den som er grei mot deg. Det er noe helt annet enn å elske sin neste som seg selv.
Nei, vårt liv er stygt. Vi må skamme oss. Våre barn og ektefeller ser vårt sanne jeg. Der hjemme, bak husets fire vegger faller hykleriet, – vi sårer vår ektefelle med onde ord, er vanskelige, humørsyke og hissige…
Hva slags mor eller far og ektefelle er du?
Og dere barn: Du skal hedre din far og din mor. Men du er ulydig og oppsetsig, egenrådig og vrang.
Du far og mor, du barn, du ungdom, – du står skyldig for Gud!
Du tenker bare på deg og ditt, er egoistisk og selvgod.
Du er en lovbryter!
Sannheten er at verdens frommeste menneske er en hjelpeløs synder i møte med Guds hellige lov.
Og den som tror seg frelst ved sitt strev og sine egne gjerninger, er fortapt og under Guds vrede.
Lovens vei frelser ingen.
Men hvis Guds Ånd har fått føre deg til Sinai’s fjell, da finner du deg selv knust og fortvilet over din synd.
Min venn, dette er et tegn på at Den Hellige Ånd arbeider med deg og det er et godt tegn!
Verre er det stilt med deg som ikke kjenner på nød over din synd, og som ikke frykter fortapelsen.
Syndenøden er en grøft som Den Hellige Ånd ved loven graver i ditt hjertes åker for så å så evangeliets sæd i ditt hjerte.
Du som skjelver ved Sinai, – bli med til Golgata fjell der Jesus blør for deg! Han straffes for din synd! Den hellige Guds Sønn blør og dør for våre synder!
På Golgata rammer Guds vrede den rettferdige for urettferdige, for syndere.
Din synd kan være hva den vil, kanskje mener du den er utilgivelig, men uansett ble den sonet på Golgata. Fra Sinai lyder det et «utilgivelig!», men fra Golgata lyder det «alt er betalt!»
Vend deg bort fra Sinai! Se på Golgata! Du kan finne frelse i Kristus!
Evangeliet er et godt budskap, en herlig nyhet som mange synger om, taler om og gleder seg ved. Evangeliet er de frelstes største fryd!
Evangeliet er som nyheten om David og Goliat. Kjempen er død! Jeg er ved loven død for loven! Det er ingen trussel mer. Synden og døden er bekjempet. Kristus har vunnet oss livet. Hvilken trøst for syndere som er skrekkslagne og skjelvende!
Kristus vant for deg på Golgata – din synd er sonet, betalt!
Samvittigheten er ikke lenger Sinai’s fange. Den er fri, frelst og rettferdig. Du er den nye Isak, som er løst fra repet som bandt deg til alteret og du er reddet fra døden. En stedfortreder døde i ditt sted. (1M 22)
Din frihet er i himmelen. Du er fri fra død og dom, Guds frie barn! På jorden råder loven. Den dømmer ditt daglige liv. Men i himmelen er du frikjent. Du har fått troens gave. Du ser ikke lenger på det åpenbare, på ditt syndige legeme, men på Kristus. I ham er loven oppfylt og du er skjult i ham!
Men mange synder på nåden. Demisbruker evangeliet til å fortsette sitt syndeliv. Slik lever de uekte barn, de som ikke er født ved evangeliet, men bare har det i sin munn.
Det frie barn derimot, kan ikke lenger leve i sine synder. Det avskyr synden som pesten. For dem blir loven en kjær rettesnor for livet.
Du kan ikke fortsette å skjelle ut dine barn og fornærme din kone slik du levde før. Nei, nei, – loven skal du høre som sønn, som far, som ektefelle, som arbeidstager, som arbeidsgiver, som ungdom…
Livet her på jord skal styres av lovens gode bud. Men når det gjelder din frelse, – da skal du få se til Golgata, da skal du fly inn i evangeliet og leve der!
Legemet ditt, ditt daglige liv, er underlagt lovens gode bud, men i evangeliet er du fri fra alle disse påbud og regler!
Fra Sinai lyder det et kraftig «Du skal gjøre!» Men fra Golgata lyder det et rungende «Det er fullbrakt!»
Evangeliet frigjør deg! Alt er ferdig! Bryllupsbordet er dekket! Stig inn! Forsyn deg! Gled deg! Fryd deg! Drikk livets vann som aldri tar slutt!
Lovens lyn og torden når deg ikke. Du er skjult i Kristus. Du er brakt i sikkerhet! Kjempen er slått! Du har intet å frykte! Du er fri i din samvittighet!
Fritt ved JE etter Ubaldo Marca på
bibelkurs i Arequipa 5/12-2003.