Den kostelige perle

Den kostelige perle
Av Søren Pederson (1852-1923)

Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler. Da han så fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.

Matt 13:45-46

Legg merke til: Kjøpmannen søkte gode perler – i flertall –, men fant én enkel, som var verd alle de andre til sammen.

Har det ikke vært slik med meg, er det ikke slik ennå med mange sjeler?

De søker gode gaver, gode egenskaper, gode frukter, et flertall av ting, men vet ikke, at der er én «Guds gave» (Joh 4:10), som inneslutter og avsetter alle de andre tilsammen.

Du har søkt klarhet, har du ikke, klarhet i de åndelige ting?
Du kan ikke forstå religionen; der er så mange motsigelser.
Du har søkt klarhet over Bibelen; hva skal man tro om den?
Du har søkt å forstå deg selv, hele tilværelsen, hele livet, for ikke å tale om Gud; hvem kan forstå Ham?

Ja klarhet, åndelig visdom er en god perle. Vent litt, kanskje du kan få den i dag!

Eller du har søkt en perle, som heter fred, virkelig trygg fred i din sjel. Du er – som hele slekten – urolig, gjærende, usikker. Du har ingen visshet om syndenes forlatelse. Du har hørt adskillig.

En predikant har sagt at det skal tro, meget tro til.

En annen har anbefalt å gå og gjøre opp med menneskene; «…du får ikke fred før». Det lød så alvorlig, så pålitelig; du begynte å betale igjen penger, å be fornærmede om forlatelse, å gjøre deg godvenner igjen med den og den. Du følte deg så tilfreds med det, du syntes, nå var det vel. Men din fred går enda i sjøgang, opp og ned.

Se, så har vi alt to perlefiskere her; en som vil ha ekte klarhet, en som vil ha ekte fred. Kanskje her er flere?

Du der, du vil ha glede og sol i din kristendom, vet jeg. Du ser andre glade og lykkelige, de synger Sions sanger. Om det så er den fyllefanten så – ja, så er han jo blitt rent en strålende ny mann! Mens du går bare og sukker. Ja, du ville gjerne kjøpe glede.

Her er en annen perlesøker. Han vil ha kraft. Kraft i kristendommen, kraft fremfor alt, seier over synden, seier over selvlivet; hva nytter det ellers alt?

Skal man bestandig gå som en løs karakter, en vaklende, snublende kristen. Da er man jo bare i veien, til skam og skade – ikke sant?

«Akk,» sier en femte perlekjøper, «med meg er det mere sorg, som mangler enn glede. Jeg har aldri kjent den dype, ekte, knusende syndesorg. Hadde jeg bare den, – kjente jeg bare en fortærende trang til nåden, en sviende smerte over all min elendighet. Men så lenge jeg savner den, kan det jo ikke bli noe med meg og Jesus.»

Men så kommer en sjette: «Å det fikk være alt sammen, om en bare hadde kjærlighet. Så meget vet jeg da, at den er perlen. Det sier jo også Paulus i 1Kor 13, at uten kjærlighet er jeg intet. Stundom har jeg følt det, som om jeg kunne elske Jesus høyere enn livet, endog elske fiender for hans skyld, men når så den jernharde virkelighet melder seg, så satte jeg dog til sist min egen vilje øverst. Akk, jeg har så liten kjærlighet, jeg kan godt orke å gå ulykkelige sjeler, lidende mennesker forbi.»

Nei, så lenge vi prøver å grave perler frem av vårt eget vesen, krystallisere våre egne anstrengelser – «det beste» i oss – til gode perler, så lenge er vi på feil vei. Vi blir aldri rike, det blir bare fattigdom, eller vi lar oss narre til å innbille oss noe på fariseistisk vis.

Vi var jo ikke syndere, hvis vi kunne gå her og «finne perler» som dugde, hos oss selv: – sørge, som der skal sørges, – elske som der skal elskes, – seire, som der skal seires.

Forstå det dog engang: Du kan ikke lage klarhet eller fred i stand; de må komme annetstedsfra, som en overraskelse, en gave.

Og nå gis det en kostelig perle, som bærer alle «gode perler» i seg, skaper dem ut av seg – se, hvor de kommer trillende. Jesus er gitt oss til visdom fra Gud (til klarhet) og til rettferdiggjørelse (og fred) og til helliggjørelse (seier og kraft og glede) og forløsning! (1Kor 1:30).

Se hvordan kjærligheten utgytes i våre hjerter ved Den Hellige Ånd, når vi erfarer Jesu allmektige, livgivende kjærlighet!

Se, hvor øm sorgen over synden og frykten for synden blir, når Han – den kostelige perle – riktig skinner for min sjel i sin umåtelige verdi! Må Gud få vise oss sin store, underfulle perle! Gi akt!

Der følger klarhet med Jesus. Straks han var født, står der, at «Herrens klarhet omskinnede hyrdene». Og da han døde, ble det velsignet klart for en mørk, dødsdømt forbryter ved hans side på korset. Nikodemus fikk lys i natten, den døende Stefanus så inn i selve himlen midt i stenregnet, for han så Jesus, «Guds kraft og Guds visdom».

Stiller du deg i denne trygge, rolige velsignede Jesus – som vet seg å være Guds evige sønn og har svar på alt – så blir alt klart. Da leser du skriftene med Ham som sentrum. Da skjønner du at ditt hjerte er fordervet, men at Han elsker ditt stakkars hjerte. Ditt hjerte blir brennende i deg (Luk 24:32). Jeg taler det jeg har prøvd!

Du, som vil kjøpe fredens perle: «Jesus er din fred!» (Ef 2:14) Tar du imot hans person, så har du den evig trygge garanti i samvittigheten, fred med Gud. Han forlikte oss med Gud (Rom 5:10). Han «ble gjort til vår synd» (2Kor 5) forat vi ved Ham skulle være «rettferdige for Gud».

Er du rettferdig for Gud, så har du ingen ufred å frykte for; hvem vil anklage Guds utvalgte? Kristus er den, som er død for oss. (Rom 8) Straffen er lagt på ham, for at vi skal ha fred (Jes 53).

Ikke lytt til noen røst som viser en annen vei til fred enn Jesus Kristus og hans blod.

Se, hvor det var – ikke teologen, men Guds elskede apostel – Paulus’ hele oppgave å male Kristus korsfestet for galaterne. Se, hvor alt forandret seg for Thomas, da han så naglene. Se riktig lenge på Jesus. Vil du?

Derfra kommer solskinn og glede, du perlekjøper.

Du kan ikke få utsondret noen gledes-perle av deg selv, men du kan se deg jublende glad på Jesus.

Jeg synes han kommer så velsignet fritt utenifra, som snefnugget, som stjerneskuddet, som ikke spør oss om lov.

Han «har lyst i menneskenes barn», skal han ikke få lov og beundres for det?

Han har lyst til å se meg i himlen; derfor tar han all min elendighet og bærer den opp til soning på forbannelsens tre; skal han ikke takkes for det?

Han elsker meg evig – jeg – som ikke engang har kunnet spandere mine få små års kjærlighet på ham; skal han ikke elskes igjen for det?

Ja, Jesus Kristus er en perle, min perle, min eneste. Men det er nok.

Da ble disiplene glade, da de så Herren! Jeg også!

Se på Maria, da han kalte henne ved navn i urtegården. Tørket hun ikke øynene?

Se på Emmaus-disiplene: Han lever! Han lever med sin seier, sin kraft til hellig liv.

Finnes der en synd, som han ikke har overvunnet? En Satans befestning som ikke kan brytes i den oppstandnes navn?

Selv de urene ånder måtte vitne: Han er kommet for å ødelegge oss (Mark 1:24).

Kunne han ikke fylle sin strie motstander Saulus fra Tarsus med sin ånd? Jo, Jesus, du er perlen. Har jeg bare deg, spør jeg om intet i himlen og på jorden. Ingen kan skape kjærlighet, uten Han; – alt på jorden, som heter trofasthet og tolmodighet og ekte oppofrelse, stammer fra Ham.

Hedningene hadde og har det ikke. Ta «Perlen» bort – og du skal få se, hvor der blir av kjærligheten i det kristne samfunn.

Det er, som en har sagt: De andre har regjert med vold; Jesus regjerer med kjærlighet.

Å, man kan i et kristenliv til en tid bli opptatt av åndens frukter, av seg selv og andre, ja av «Den Hellige Ånd og hans mysterier». Men HanJesus kommer igjen – som muhamedanerne sier om Kristus på Sofiamoskéens overkalkede vegg, hvor han engang ble innbrent, da moskéen enda var kristen kirke.

Han kommer igjen også for min sjel – etter mørke og tvil, han skinner som roten og kilden til all nåde, han er perlen; der gis bare én. Takk og pris, levende Gud!

Så var det: å kjøpe perlen da, hvis den ikke alt er din. «Kjøpmannen solgte alt det, han hadde, for å kjøpe den.» Kan der være tale om noe, som likner «kjøp» med hensyn til Jesus? Alt er jo nåde, men – ja, de kalte kirkens høymesse før for en «forretning»; der var forretning i kirken, het det.

Om nå selgeren – Gud – kunne gjøre «forretning» i dag med deg, så kan du få kjøpe kjøpe etter Jesaja 55:1: Jes 55:1: «Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk!»

Om nå du tok det like så realt, like så bokstavelig med «Perlen», som med dine innkjøp i en butikk? Det er meningen. Der leverer du jo ditt over disken – og får selgerens tilbake. Aldri hender det, at du går uten virkelig å få den kjøpte gjenstand med.

Vil du passe på å ta Jesus med? Vil du tro, at det går an å ta Gud på ordet? Vil du prøve, at Jesus er nok? Vil du – la alt annet gå deg av hende for å gripe Ham med begge hender?

Å, legg ned dine greier der på disken. Du ser, hvor usle de er. Har din egenkjærlighet og urene lyst vært noen perle? Har din vantro hjulpet deg? Har menneskefrykten vært av verdi? Er din stolthet 10 øre verd?

Kom og «selg» alt det, du har, og «kjøp» Jesus, Guds gave, for intet! Kom og lytt: Se så, nå er Ånden her!

Amen, Herre Jesus! Hellig Ånd, løft Jesus inn i dette hjerte!

Fra boken «Ingen uden Jesus alene»
Stykket er gitt en forsiktig revisjon. Red.