En himmel i vente

En himmel i vente
Av Tore Mangelrød

Og straks nødde han disiplene til å gå i båten og dra i forveien for ham over til den andre siden.

Matt 14:22

Jeg vet at det finnes en himmel,
som beredes den blodkjøpte brud.
Jeg vet at det finnes et hjemland,
bakom skyen der hjemme hos Gud!

Slik synger vi i musikklaget vårt. Det står om himmel eller helvete, innenfor eller utenfor! Hvor skal du stå en gang? Dette avgjøres her på jord, på denne siden. Har Jesus fått lede meg ut i båten og gitt meg en ny kurs, – flyttet blikket mitt over til den andre siden, slik at jeg ser troens opphavsmann og fullender?

På denne siden – her på jord – er det så sterke krefter som binder oss: Vårt eget kjød, verden og synden. Jeg ligner den rike bonde, han som ville samle og skue sine jordiske skatter. Jeg er ikke fornøyd, stadig fristes jeg til å få mer, bygge større.

Men en dag kreves min og din sjel! Derfor: Hør Jesu røst! Han har nød for din sjel! Han vil at alle mennesker skal bli frelst! Han ønsker å frelse deg!

«Han fører deg frelst over fjorden, Heilt fram til den himmelske strand,» synger vi i en sang. På livets sjøreise er det så mange skjær. Mange har forlist fordi vi blir så tiltrukket av disse skjæra, vi vil komme så nær som mulig. Så fanger de oss og plutselig er ulykken skjedd: Et forlis, en tragisk drukningsdød!

Det finnes en hemmelighet på denne farefulle reise gjennom motvind og storm mot evigheten. Det står om Jesus at han «satt oppe i fjellet». Han bad til sin Far. Samtidig så han disiplene som var i livsfare. Det står i Bibelen at «vi har en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige». Kanskje du har glemt at Jesus ser deg og elsker deg, – når syndebølgene skyller inn over båten din og du mister frimodighetn fordi du har sviktet? Husk da på at om du ikke ser Jesus, så ser han deg og fører din sak. Han griper tak i «den lite troende» og setter hans føtter på en klippe.

Her ute på livets sjø – på seilasen til himmelen – skaper Jesus ved sin Ånd en en frykt for å gå under, en redsel for meg selv og et behov for å få se fyrlyset, slik vi sunger det i sangen: «Midt i nattens mørke blinker, som et fyrlys Jesu navn, Og hver hjelpløs seiler vinker inn til frelsens trygge havn.»

Fyrlyset – Jesus – skaper glede og fryd der ute blant dem som kjemper i båten og sliter i bølgene. Men når jeg ser lyset, kommer troen. da får jeg se at det er håp for meg, jeg skal ikke dø og gå fortapt, men leve med Jesus til evig tid. I lyset fra Golgata flyttes blikket fra meg og mitt eget og over til Jesus som kommer til meg midt i storm og bølgegang.

Når jeg får blikket på Jesus, skimter jeg stranden på andre siden og herligheten der. Da blir denne verden ikke så viktig! Når synde blir stor og heslig for hjertet, og nåden blir enda større, da blekner denne verden, da blir ikke det jordiske så viktig.

Men så opplever jeg at bølgene tar nytt tak i meg, verden blir nær og Jesus synes fjern. Ja, slik er kampen fpor en kristen!

«Vær frimodig redde hjerte,
Dristig du forsakte sinn,
Skynd deg nå med all din smerte,
like til din Jesus inn!»

Se på Jesus! Han er din rettferdighet for Gud. Han holder stand mot stormen. I Ham skal du nå over, – Jesus vil dra båten i land! Røveren fikk være med Jesus til Paradis. Da holder det for deg og meg også!

Husk det gjelder himmelen. Måtte vi ikke bli tilbake her, ha hjertet vårt i denne verden! Tenk å bli latt tilbake!

«Vi har ikke her et blivende sted, men søker det kommende»