NOEN ORD OG TANKER VED ET VEIVALG
Av Sven A. Berglund
«Reis deg varder, sett deg merkesteiner, gi akt på hovedveien, den veien du gikk! Vend tilbake, du jomfru, Israel, vend tilbake til dine byer her! Jer 31:21
Herren roper til oss gjennom profeten Jeremias. Veien vi gikk i det frivillige lekmannsarbeidet på luthersk grunn, var Golgataveien; – en klar profil og et klart budskap om synd og nåde! Våre åndelige fedre ga oss klar og sikker kurs. I Ordspråkene 22:28 leser vi: «Flytt ikke de gamle grensesteiner som dine fedre har satt!»
Et viktig veivalg
Et viktig veivalg
Guds folk i de lutherske organisasjonene og på bedehusene i Norge, står ved et viktig veivalg. Fristelsen er å følge tiden, fornuften og egne tanker når det gjelder budskap, arbeidsmetoder og former.
Guds ord formaner oss: «Skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.» Rom 12:2. Min gamle bibellærer Øivind Andersen sa ved flere anledninger at «all sann fornyelse betyr ikke å gå videre, men fornyelse skjer ved å gå tilbake til Golgata og forsoningen»!
Paulus forkynte hele Guds råd til frelse i Korint. Når Han skal oppsummere sin forkynner-virksomhet sier han i 1Kor 2:2: «Jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet.» Han sier også at det er kun ved forkynnelsens dårskap Gud frelser dem som tror. Det samme møter vi i Romerbrevet kap. 10 når det tales om at «troen kommer av forkynnelsen som en hører».
Men man kan ikke høre hva som helst til frelse. Det er «Kristi ord» – evangeliet – som er gitt oss til frelse. Det er livsviktig for vårt lutherske misjonsfolk i kirke og bedehus og vende tilbake til og å bli bevart på den «grunnen å stå på og den kursen å følge» som Guds eget ord og vår evangelisk lutherske bekjennelse understreker.
Gammelt og nytt
Gammelt og nytt
I dag opplever vi mange steder brytninger mellom gammelt og nytt. Med smerte merker mange venner at nye toner trenger inn i forkynnelse og møteformer. Vi hører forkynnelse som ikke skiller rett mellom lov og evangelium, som blander menneskets egen virksomhet, arbeid, overgivelse og åndelighet inn i frelsessaken, og som på denne måten blander sammen Guds verk og vårt eget verk. Dette er tilfelle i store deler av reformert-karismatisk forkynnelse og dens forståelse av rettferdiggjørelse og helliggjørelse, slik vi møter den både i den såkalte trosbevegelsen og i klassisk pinseforkynnelse.
Derfor har vi i våre lutherske kirker et meget godt fundament i våre bekjennelsesskrifter som skulle tjene til vern om evangeliet og frelsens rette vei.
Spør etter de gamle stier!
Herrens ord kom til profeten Jeremias. Det var et ord til omvendelse, – han skulle rope ut Herrens ord i folket! Det samme ord vil Herren rope til oss i dag: «Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler.» Jer 6:16 «Derfor sier Herren: Hvis du vender om , så vil jeg la deg komme tilbake og stå for mitt åsyn. Hvis du skiller det edle fra det uedle (nynorsk: det dyre frå det verdlause), skal du være som min munn. De skal igjen vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.» Jer 15:19. Herrens ord kom til profeten Jeremias. Det var et ord til omvendelse, – han skulle rope ut Herrens ord i folket! Det samme ord vil Herren rope til oss i dag: «Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler.» Jer 6:16 «Derfor sier Herren: Hvis du vender om , så vil jeg la deg komme tilbake og stå for mitt åsyn. Hvis du skiller det edle fra det uedle (nynorsk: det dyre frå det verdlause), skal du være som min munn. De skal igjen vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.» Jer 15:19.
La oss ikke vende om til folket men forkynne Ordet om synd og nåde slik at folket kan se og vende om! I dag fristes vi å drive med så mange ting som verden har, for vi tror vi skal vinne verden på den måten.
Bare et virkemiddel
Bare et virkemiddel
Vi taler om å ta i bruk forskjellige virkemidler for å formidle Guds ord. Det er godt ment, men allikevel en meget farlig og alvorlig misforståelse! Vi har fått ett virkemiddel som er levende og kraftig. Det er forkynnelsen av Guds eget ord som er det eneste og egentlige virkemidlet i alt som heter vekkelse og liv og åndelig vekst og arbeid i Guds rike!
«Ja, men det er så mange måter å formidle budskapet på,» sier vi i dag. Da vil jeg svare: «Jesus selv gjorde det bare på en måte! Kan vi gjøre det bedre og mer riktig enn han? Nei!»
«Følg meg,» sa Jesus «så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.» Hva gjorde Jesus? Jo,»han forkynte Ordet for alle», står det flere steder. «Atter talte Jesus», står det også. Det står ingen plass at han laget konsert, underholdning, drama, dans o.s.v. for å samle folk. Men han talte Guds ord!
På samme måten var det med Paulus i Korint. Han forkynte bare Jesus Kristus og ham korsfestet, og det var med Ånds og krafts bevis. 2Kor 2:4.
Ordets lys og makt
Herren har betrodd oss å gå med Ordet! La oss bruke Ordets lys og makt til vekkelse, liv og fornyelse, både i våre forsamlinger og i folket!
«Dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd». 1 Joh 1:7.
Til sist; – Josva sier: «Velg i dag hvem dere vil tjene!» Må Guds nåde hvile over den enkelte og over forsamlinger i kirke og bedehus slik at vi får nåde å velge Hovedveien – de gamle stier, veien til det gode – slik at ikke Herren må forkaste oss.
Må vi få nåde til å gi akt på grensesteinene og på den vei som Herren har ryddet, Golgataveien.