Luthersk forsamling i Moldova – 2000

I det nordvestlige hjørnet av Svartehavet, mellom Romania og Ukraina, ligger det lille landet Moldova med ca 4 millioner innbyggere. Landet er en tidligere sovjetisk republikk som i forbindelse med Sovjetunionens fall ble selvstendig. Befolkningen er i første rekke av rumensk, ukrainsk og russisk opprinnelse, men det finnes også en del etniske tyskere og jøder.

 

I mars 1999 kom Natalia Moser (45) sammen med sin sønn Boris (21) til Flyktningemottaket på Fossnes, nabo til vår bibelskole. Natalia og Boris er etniske tyskere og kommer fra et område i Moldova hvor tyskerne føler seg forfulgt og trakassert. Natalia kommer fra en velstående familie som fikk all sin eiendom konfiskert under sovjettiden. Siden har de levd fra hånd til munn. Natalias bestefar og far ble begge drept på mystisk vis, antagelig av det hemmelige politi.

Natalia og Boris venter nå på avgjørelsen av sine asylsøknader. I ventetiden går de på Bibelskolen på Fossnes.

Natalias mann, Vladimir Moser, er i Moldova. Han er leder for en liten luthersk menighet i byen Tiraspol. De har søkt kontakt med konservative lutheranere i utlandet, men har så langt bare fått tilbud om støtte fra sammenhenger de ikke har tillit til. For oss har det vært underlig å få kontakt med Natalia og denne forsamlingen i Moldova. Det kan se ut som det er noe Gud har lagt til rette.

I november 1999 sendte bibelskolen rektor Per Bergene Holm på besøk til Moldova for å bli bedre kjent med forsamlingen i Tiraspol. Det var et oppmuntrende besøk hvor han traff sannhetssøkende kristne som på enkelt vis samles om Guds ord under svært enkle forhold. De ville gjerne ha grundig bibelopplæring og ville holde fast på de gamle lutherske bekjennelsesskriftene. De var i nød for alt det nye som ikke er tro mot de gamle stier.

Per Bergene Holm vil på vegne av bibelskolen ta en ny tur til Moldova i mars 2000. Dette gjøres i forståelse med landsstyret i Lekmannsmisjonen. Etter besøket i mars vil Per Bergene Holm utarbeide en rapport til årsmøtet i Lekmannsmisjonen. Det vil så bli opp til årsmøtet å vurdere hvordan Lekmannsmisjonen skal håndtere denne kontakten videre. Men så langt vi ser i dag kan dette være et kall fra Gud som vi kan gå inn i ved siden av det ansvaret vi allerede har tatt på oss i Peru.

Landsstyret