En salme av salme av H. A. Brorson til ettertanke
1. Loven er et hellig bud,
Viser oss vår Gud alene
Fram for alle ting å tjene,
Og å ære, som en Gud;
Intet uten ham at ynde,
Ham at elske natt og dag,
Intet uten ham begynne,
Det er lovens hovedsag.
2. Det er og vår skyldighet,
Har vi dog av hannem livet,
Gud alene hver har givet,
Hva han har, og kan og vet.
Kunne vi dog intet finne
Ham til vederlag igjen,
Bør dog alle våre sinne
Vendes til Hans ære hen.
3. Derav og nødvendig må
Følge, som uti en kjede,
At vi skal vår neste glede,
Og til hånde gjerne gå,
Hva man nu sin Gud vil yte,
Som det ikke har behov,
Dette skal vår neste nyte
Etter kjærlighetens lov.
4. Dette bud om kjærlighet
Stod i Adams hjerte skrevet,
Ble ved synden sønderrevet,
Da han falt i døden ned,
Lyst at ville, kraft at kunne
Holde lovens varetekt,
Sank ved Adams fall til grunne
For den hele Adams slekt.
5. Da nu hele verden lå
Under Herrens dom og vrede,
Straffen den var også rede,
Som der skulle følge på,
Da begynte Gud å tale
Om sin egen kjære sønn,
Som hans vrede skulle svale
For det ganske Adams kjønn.
6. Det var nu et annet ord,
Verdens jammer å fordrive,
Og å få igjen til live
Alle folk på denne jord,
Lovens svare band og torden
Skulle Jesus ene slå,
Og det arme folk på jorden
Skulle evig glede få.
7. Det er også evig vist,
Hvem seg vil til Jesus vende,
Hans forbannelse har ende,
Han skal evig gledes hist,
Men vil noen ikke lyde
Livets evangelium,
Evig skal han det fortryde,
Det er ordets hovedsum.
8. Tenk meg nu engang, hvordan
Står det til i verdens rike,
Synden skulle man unnvike,
Der vil verden ikke an,
Det er saken, det er knuten,
Syndens lyst man have vil,
Mener dog man dess foruten
Nok kan høre Jesus til.
9. Slike står ennå uti
Deres synders skam og blussel,
Under vredens hårde trussel
Og det mørke slaveri.
Loven skielder dem og truer
Med Guds vredes svare band
Og forferdelige luer
I en evig pines stand.
10. Intet gjelder, at man her
Seg på Jesu død beroper,
Og en evig frelse håper,
Når man synden dog har kjær,
Her må skje en rett forening
Mellom Gud og oss igjen,
Det er ordets rette mening,
Der vil det oss have hen.
11. Har vi ham, som har betalt,
Har vi ham, som fyldest gjorde,
Da er lovens trussel borte,
Jesus har det klaret alt,
Ja han selv oss krefter giver
Til at følge lovens bud,
Gud den Hellig Ånd oss driver,
At vår gjerning skjer i Gud.
12. Da er loven oss et speil,
Som vi kan for øyne sette,
Alltid mer og mer å rette
Våre mange syndefeil,
Da er loven intet annet
Enn en hellig himmelsti,
Ja med hjertens fryd beblandet,
Når man går kun rett deri.
13.Søte Jesus, la da ei
Satan mine øyne blinde,
Lær meg ved ditt ord å finne
Himmerikets rette vei,
Deg, kun deg av alle krefter
Rett at søke, rett at få,
Deg å følge trolig etter,
Inn med deg i himlen gå.
Hans Adolph Brorson