Men kong Salomo elsket mange fremmede kvinner (1 Kong. 11,1)
I Bibelen leser vi at kong Salomo var den klokeste av alle konger som har levd. Han var ung da han kom til kongemakten, og følte seg nok overveldet av den store oppgaven som lå foran ham. Da han av Herren fikk spørsmål om hva han ønsket seg mest, ba han om et hørsomt hjerte til å dømme sitt folk med visdom. Denne klokskap fikk han i sannhet. Bibelen sier at han var visere enn alle Østens barn og alle egypterne, ja han var visere enn alle mennesker. 1Kong 4:30-31.
Folk kom langveis fra for å høre hans visdom. I kap. 10 leser vi at dronningen av Saba kom helt fra Etiopa for å høre hans visdom og se hans herlighet, og hun var storlig forundret.
Salomos visdom var grunnet på Herrens ord og Mose lov. Salomo visste at det ikke finnes noen annen visdom enn å frykte Herren og følge hans bud. Ord 9:10.
Tre tusen ordspråk
Den visdom Salomo fikk av Herren, har Gud også gitt oss forat vi skal få del i den. Mange av Salomos ordspråk kan vi lese i Bibelen. Han laget tre tusen ordspråk..1Kong 4:32.
Salomo ønsket med sine ordspråk å vise folket at det kun finnes én visdom, nemlig å frykte Herren og vandre på hans veier. Mange farer og fristelser lurte på Israels barn, og Salomo ville så gjerne advare mot dem. Særlig advarte han sin sønn mot å slå lag med fremmede kvinner og gi disse sin kraft. I Ordspr. 5 forteller Salomo hvordan en fremmed kvinne vil lokke den rene, unge mann med lepper som drypper av honning og med en tunge som er glattere enn olje. Men til sist er hun besk som malurt og skarp som et tveegget sverd. Hennes føtter går nedover til døden, hennes skritt fører like til dødsriket. På livets sti vil hun ikke vandre, hennes veier går hit og dit uten at hun vet det.
Den unge manns vei bør være langt fra henne, og han bør ikke komme nær til døren til hennes hus, forat han ikke skal gi andre sin pryd og en grusom herre sine år. Da må han stønne i sin siste stund, når hans kropp og hans kjøtt tæres bort, og han må si: «Hvordan kunne jeg hate tukt, og hvordan har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning? Jeg hørte ikke på dem som lærte meg, og vendte ikke mitt øre til dem som veiledet meg.» Ord 5:12-13.
Videre formaner Salomo sin sønn til å ta vare på budet og læren. Det vil bevare ham fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge. Han skulle ikke attrå hennes skjønnhet i sitt hjerte og ikke la seg fange av hennes øyekast. «For,» sier han «en skjøge armer ut en mann til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyrebar sjel.»
I kap. 7 advarer Salomo igjen mot fremmede kvinner. Han skriver om en kvinne som lokker og fanger en ung mann med sin utuktige ferd: «Straks følger han henne – lik en okse som går til slakteren – lik dåren som føres bort i fotjern for å tuktes, til pilen kløver hans lever – lik fuglen som haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.» (v.22-23). Kapitlet slutter med å si at de er tallrike som hun har slått ihjel, og fra hennes hus går veier til dødsriket.
Det var bare en ting som kunne bevare Salomo og Israels folk mot de fremmede kvinner, nemlig Guds ord og visdommen: «Visdommen skal fri deg fra annen manns hustru, fra fremmed kvinne som taler glatte ord.» Ord 2:16.
Salomo falt fra Herren
Hvordan gikk det så med Salomo selv? Tenk at han som advarte sin sønn så sterkt mot å forlate sin Gud og følge fremmede kvinner, han falt likevel så fullstendig selv.
Herren hadde alvorlig formant sitt folk mot å slutte pakt og inngå ekteskap med hedninger. Da ville hedningene visselig komme til å vende deres hjerter til å elske sine guder. 1Kong 2:2. Likevel valgte Salomo å gifte seg med hedenske kvinner. Bibelen sier at på sine eldre dager hadde Salomo syv hundre hustruer av fyrstelig rang og tre hundre medhustruer. Mange av disse ekteskap var av politisk karakter. Det å inngå ekteskap med en kongedatter var et synlig tegn på nære og fredelige forhold mellom de to landene.
Men disse hustruene bøyde Salomos sinn til andre guder. Han fulgte Astarte og Milkom og bygde offerhauger hvor hans hustruer brente røkelse og ofret til sine guder.
«Og Salomo gjorde hva ondt var i Herrens øyne, og fulgte ikke trolig etter Herren, slik som hans far David hadde gjort.» 1Kong 11:6. Salomos synd førte ham inn under Herrens vrede, som igjen resulterte i at Israel ble delt i to riker etter hans død.
De hedenske kvinner fikk Salomos hjerte, og denne kjærlighet dro hans hjerte bort fra Gud. Vi vet at kjærligheten er en makt i livet, og den man elsker får makt over vårt liv og vår tanke. På denne måten fikk kvinnene makt og innflytelse over Salomos liv slik at han falt fra Herren.
Syndige lyster
I dag spør Herren deg: «Hva elsker du?» Gud sier i sitt ord at du bare skal elske ham, og ham alene skal du tilbe. I 1Joh 2:15 sier Herren ved Johannes: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden!» Den sanne kjærlighet kan aldri elske mer enn Jesus alene. Herren kan aldri elskes sammen med avguder – nei, Han alene skal du tjene. Men kong Salomo elsket mange fremmede kvinner. Vi kan gjerne bytte ut ordene «fremmede kvinner» med «syndige lyster», og si: «Men kong Salomo elsket mange syndige lyster.»
Det ikke bare fremmede kvinner Salomo advarte mot. De fremmede kvinner er også et bilde på synden og verden, som drar oss bort fra Herren.
Hva med mitt og ditt liv?
Er det noen «fremmede kvinner» – synder – i ditt liv som skiller deg fra Herren og som drar din sjel bort fra Kristus, din brudgom? Gud advarer ofte mot synden, og sier også i Det nye testamente at hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen eller tyver eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike. 1Kor 6:9-10. For disse og alle andre synder sier Herren at syndens lønn er døden!
Om du ikke vender om fra din synd vil du få erfare at syndens veier går like til dødsriket og den evige fortapelse. Synden kan nok virke søt og lokkende, ja, som honning og olje, men til sist er den besk som malurt, lik den fremmede kvinnes lepper som vil forføre den rene ungdom.Ord 5:3.
Salomo advarer mot å gå på den fremmede kvinnes vei, ja, å komme nær hennes dør. Slik advares du mot å komme nær syndens dør og gå på syndens vei. Synden er en grusom herre å tjene. Den som tjener synden, vil som Salomo sier, måtte stønne i sin siste stund og måtte erkjenne at han var en dåre som ikke ville la seg advare og tukte. Som skjøgen utarmer en mann, vil synden utarme deg og fange din sjel. Den som lar seg lokke av synden lenkes til slakterbenken med fotjern – ja, han er lik fuglen som løper mot fuglesnaren og ikke vet at den dermed mister livet.
For Salomos vedkommende var hans frafall fra Herren ikke noe som skjedde i et nu, frafallet skjedde gradvis. Først på hans eldre dager falt han fra Herren. De fremmede kvinner hadde vendt hans hjerte fra Herren. Synden hadde nådd sitt mål. *
Søk Guds visdom – Kristus!
Slik vil du som lar synden og verden få rom i ditt hjerte, bli ført inn i en frafalls-prosess som vil ende med døden for din sjel. Skjøgen og utuktige kvinners vei fører til dødens mørke rom. (Ord 7:27), og syndens vei fører ned i avgrunnen til evig fortapelse. Visdommen skulle fri både Salomo og hans sønn fra fremmede kvinner. Også for deg er det bare Guds visdom, Kristus (1Kor 1:30), som kan berge fra syndens veier. Han kan løse syndens bånd og lenker og sette deg fri til å tjene den levende Gud.
Søk Herren mens han er å finne, og kall på ham den stund han er nær! Å måtte det ikke gå slik med din sjel, at du ved syndens svik og lenker haster like til døden med din sjel, og frivillig gir den til djevelen.
«Akk visste du som går i syndens lenke, Hvor hardt det er det Satans slaveri, Ei minste stund du skulle deg betenke Å søke ham som deg kan gjøre fri. Å hvilken salig dag du fikk Om du begynte nå, i dette øyeblikk!»
- Det ligger et slør over Salomos siste dager. Ut fra Predikerens bok kap.12 er det mulig at Salomo vendte seg fra synden og fant tilbake til Herren.
Lars Fossdal