Søk

Gjer arven kjent!

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

Gjer arven kjent! Av Ragnar Opstad Brødre: Del arven på broderlig vis! Langt lyser arven som slektene samlet. Arven av makt og av kunnskap og gull. Tungt har de strevet og fremad seg famlet. Rikdommen øket til arven ble full. Hvem skal vel eie den? Å, hvor det strides. Blødende sår og så svære forlis! Å, hvor det strides, å se hvor det lides. Brødre: Del arven på broderlig vis! De som fikk mest og vil all ting beholde, får bare hendene fulle av støv. Raner de til seg med hjertene kolde, favner for skatten det visnende løv. Del dog og gi! De som deler og giver, kjøper sin arv for den saligste pris. Rike for andre, selv rikest de …

Gjer arven kjent! Les mer »

Den rettferdige spirer som palmen

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

Den rettferdige spirer som palmen Av C. Asschenfeldt-Hansen «Den rettferdige spirer som palmen. Som en seder på Libanon vokser han. De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder. Ennå i høy alder skyter de friske skudd, de er frodige og grønne, for at de skal forkynne at Herren er rettvis, han, min klippe. Det er ingen urett i ham.» Salme 92:13-16 Herrens folk sammenlignes med sedrer og palmer som vokser langsomt og uavbrutt. Sedertrærne på Libanon kan nå en uoverskuelig alder. Dette taler om det evige liv. Bildet av palmetreet taler også om noe annet. I Østerland har de en skikk for å hjelpe palmetreet til å bære mer frukt. De legger nemlig steiner i treets …

Den rettferdige spirer som palmen Les mer »

Uten gjerninger

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

Uten gjerninger Ungdomsstykke av Erling Ruud En indianer var blitt en kristen. Like etter sin omvendelse fikk han dette spørsmålet: «Hva gjorde du for å bli frelst?» Indianeren tenkte seg om lenge. Så bøyde han seg ned og samlet sammen en del vissent løv og la det i en ring. Deretter tok han en liten ormeunge, som krøp på jorden, og la den midt i ringen. Og til slutt tente han ild på løvet. Snart brant det i en ring omkring den lille ormen. Da begynte den å bli urolig. Den fòr fram og tilbake for å prøve å finne en utvei. Men på alle kanter ble den stengt av ilden. Fortvilet prøvde den å finne frelse. Men til slutt …

Uten gjerninger Les mer »

Alt ble gitt oss denne natt

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

Alt ble gitt oss denne natt Dikt av Arnold Eidslott Alt ble gitt oss denne natt Vår ensomhets tid er omme Du som har følt at du var forlatt Til Herren vår Gud får du komme Gled deg Adam din fred er stor og dyp som det duvende havet I Gud skal du leve ved Jesu ord som svarer for nøden og kravet Elsket elsket er hver en sjel på jorden ved denne Guds gave Kristus vår Frelser en evig del i Herren hvis navn du må stave Jesus barnet i stallens vrå åpner for himmelens glede Her og nå og ditt hjerte må bli fylt av Guds fred her nede Kjærlighets under for alle her i verden som lengter …

Alt ble gitt oss denne natt Les mer »

Underet

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

Underet Av Søren Pedersen Hva er det som mangler i de fleste hjem i julen, også i de kristnes? Penger, sier noen. Nei, det er ikke sant. De fleste i Norge har god råd. Kanskje du foreslår kjærlighet og kristen glede? Det kan være sant, men det er noe langt viktigere: Underet, selve juleunderet. Barnet i krybben Det er ikke lenger så spesielt dette med barnet i krybben. Hvor ofte skjer det at for eksempel mannen tar sin hustru ved hånden og sier: – Nei, kone, nå får du la bakingen og skuringen stå en stund. Nå vil vi ut og se på stjernene: Se hvilket under, hvor dypt Gud steg ned til vår arme jord! Vi går rundt juletreet. …

Underet Les mer »

«Fra himlen høyt jeg kommer her»

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

«Fra himlen høyt jeg kommer her» Av Ingar Gangås Martin Luther var glad i sine barn. Heimen betydde mye for ham. Sammen med barna likte han godt å synge. Han tok ofte fram sin lutt, eller han spilte på fløyte. På den tiden var det ikke så mange julesanger for barn. Det fortelles at Luther satt fordypet over sine arbeider. Muligens var det mellom jul og nyttår i 1534. Hans kone, Käthe, stakk hodet inn døren og ba ham sette seg inn til veslegutten, Hans, slik at hun kunne få arbeide i ro en stund. Barnet sovnet etter en tid. Der ved barnets vugge, mens den lille lå fredfull og stille, kom inspirasjonen. Guds kjærlighet ble så stor for ham. …

«Fra himlen høyt jeg kommer her» Les mer »

Janette til minne

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

Janette til minne Av Ragnar Opstad Den næraste familie, ein del vener og enkelte andre fekk dette minneskrivet den gongen det vart nedteikna i 1981. Når vi no har teke det fram på nytt, er det fordi vi tykkjer Janette etterlet seg eit fint vitnesbyrd om sin frelsar. Kanskje det kunne vera ei påminning og til ettertanke for borna og dei unge som veks opp i dag, ja også for oss eldre? «Ikkje ein spurv…» Sundag 14. september 1980 måtte vi fortelja Janette at ho neste dag skulle på sjukehuset. Ho var då åtte år gammal, og hadde alt lenge periodevis klaga over magesmerter. Det vart gråt då ho høyrde det, og mor og far sitt hjarta var med i …

Janette til minne Les mer »

«Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom»

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

«Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom» Av Jan Endre Aasmundtveit Julens salmedikter Hans Adolph Brorson (1694-1764) er blitt kalt julens salmedikter. En av de mest kjente og kanskje mest dyptgripende julesalmene Brorson har skrevet er «Mitt hjerte alltid vanker». Salmen vitner om en dikter som på en særlig måte evner å bruke de poetiske virkemidlene – virkemidler som på en mesterlig måte framhever dikterens budskap. Men framfor alt vitner salmen om en stor Frelser. I denne salmen møter vi en ekte poesi, og en sann forkynnelse av julens store under. Denne salmen ble første gang utgitt i 1732, og markerer starten på en rik tid i Brorsons liv – ikke minst som salmedikter. Den ble publisert i et hefte …

«Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom» Les mer »

Jesu blod renser fra all synd

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

Jesu blod renser fra all synd Av Andreas Fibiger Presten hadde holdt et møte. Det var blitt kveld, og han gikk hjemover gjennom gatene i den stille byen. I en dør sto en ung tjenestepike for å trekke litt frisk luft etter dagens arbeid. Det forekom presten at hun smilte av ham idet han gikk forbi. Stakkars unge pike, tenkte han. Det er vel en av disse lettsindige kvinnene som bare har et smil til overs for en hellig prest. Så var det en stemme som hvisket til ham: Gå bort og snakk til henne! Og halvt med, halvt mot sin vilje snudde han og gikk bort og ga seg i snakk med den unge piken. Sine hette hun. Og …

Jesu blod renser fra all synd Les mer »

Rosenius og verdensrettferdiggjørelsen

Lov og Evangelium / 28. september 2018 /

Rosenius og verdensrettferdiggjørelsenAv Carl Fr. Wisløff Rosenius var meget langt fra å sympatisere med læren om verdensrettferdiggjørelse. Den gjorde ham dypt betenkt, og ikke en gang hensynet til nære venner kunne få den fredsæle mannen til å bøye av. Det er helt tydelig at det er hans samvittighet, hans kristelige overbevisning, som føler seg dypt urolig ved denne læren. Rosenius var altsåikke enig med dem som lærte verdensrettferdiggjørelse. Men likevel vet vi at det i skriftene hans finnes ett og annet uttrykk som minner om denne læren. Hvordan henger dette sammen? Er det en indre motsigelse hos ham, er det slik å forstå at verdensrettferdiggjørelses-læren ligger latent i hans skrifter? I virkeligheten er forholdet ikke vanskelig å forstå. Vi må …

Rosenius og verdensrettferdiggjørelsen Les mer »