«Vent på Herren! Vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren!»
Sal. 27:14
Dette ordet fra Salmenes bok kom til meg. Det var et ord jeg trengte. Spørsmålet er om jeg er tålmodig nok til å vente på Herrens time – vente til han griper inn – på sin måte. For det er han som til syvende og sist vet hva som er best for sitt barn. Jeg har så lett for å ta saken i egne hender. Løsningen skal helst komme med én gang, og slik jeg vil ha det.
Stoler jeg på Gud? Er jeg villig til å legge min sak i hans hender? Tenk at det står at den som venter på Herren skal være ved godt mot. Som regel er ventetiden den lengste. Og det står så alvorlig om de ti jomfruene at de sovnet mens de ventet. Ventetiden ble for lang. Å, om jeg kunne lære tålmodighetens kunst! Bibelen sier at trengsel virker tålmodighet (Rom 5:3). Det kan mange ganger se ut for oss som at Gud har god tid. Vi roper til ham og det er som han er taus.
Å vente på Herren må ikke bli et påbud, slik at vi må ta oss sammen og prøve å se lyst på fremtiden. Menneskelig sett blir fremtiden bare mørkere og mørkere. Men for oss som får legge oss selv og vår fremtid i Guds hender, er det grunn til å være ved godt mot. Får vi leve på det Jesus har gjort for oss, på hans frelsesverk, har vi en fremtid som er lys – ikke en fremtid som er basert på det mennesket kan frembringe, men på Guds allmakt. Gud vil være med alle dager, og når det ser mørkest ut, er han nærmest. Han som er prøvet i alt i likhet med oss, dog uten synd.
Vi kan tenke på Sara og Abraham i denne sammenhengen. De tok saken i sine egne hender da ventetiden ble for lang. Og vi ser i dag hvordan resultatet ble. Skal vi «hjelpe» Gud må vi huske på at han er mektig og at ingen ting er umulig for ham. Bibelen sier at vi ikke har fått motløshets ånd, men krafts, kjærlighets og sindighets ånd (1Tim 1:7). Motløshets ånd er ikke fra Gud. «Derfor, da vi har denne tjenesten, i og med at vi har fått miskunn, mister vi ikke motet» (2Kor 4:1). Hovedsaken for oss er å tenke på det vi har fått, hvor rike vi er som eier Guds tilgivelse i Jesus Kristus og har en tjeneste som han har satt oss inn i. Vi skal ikke stå uvirksomme, men skal tjene hverandre med den nådegave vi har fått. – Gud til ære og mennesker til gagn. Tenk å få gå ærend for han!
Det er nåde at vi får være hans barn, og det er nåde at vi får være med å bringe ut hans budskap. Og som dagen er, skal kraften være. «For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt» (Rom 8:28). Om vår vandring blir tung, kan vi følge Guds ords oppfordring til å kaste all vår bekymring på ham, for han vil dra omsorg for oss (1Pet 5:7).