I 5 Mos 30:19-20 tar Gud himmel og jord til vitne mot oss: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du skal få leve. Elsk Herren din Gud, hør på ham og hold fast ved ham! For dette er ditt liv.
Hvert år lar Gud oss oppleve vårens under. Trær, blomster og andre vekster vitner om liv. Det utfolder seg i former, farger og dufter, ja, i et mangfold og i en overflod uten like. Men våren avdekker også noe annet, noe av det skapte står der stivt, urørlig og misfarget, eller det ligger flatt på jorden. Døden har inntrådt. Et eller annet har skjedd som gjorde at livet opphørte.
Sommeren er vokster, det levende tar til seg næring og vann, det lever og utvikler seg. Men også om sommeren kan døden inntre, trær og blomster kan visne, de mister livet og dør. Slik viser Gud oss på en synlig måte at det finnes både liv og død.
På samme måte er det også med det åndelige. Det finnes et åndelig liv og en åndelig død. Bibelen sier at døden kom inn i verden ved et menneskes fall og at menneskeslekten og skaperverket da ble lagt inn under døden. Djevelen brukte synden, det onde, for å skille menneskene fra Gud.
Da Adam syndet, mistet han livet i Gud og han ble en synder. Han bandt fikenblad om seg for å skjule sin synd, og han anklaget Gud og Eva for sitt fall. Det viser at han fikk djevelens bilde i sitt hjerte og at djevelen ble hans gud og far. Han døde en åndelig død som skilte ham fra Gud, den legemlige død kom mange år senere.
Men Gud ga ham ikke opp. Han oppsøkte ham og krevde ham til ansvar for hans ugjerning. Han kom så med et løfte til ham om en frelser som skulle gjenopprette syndefallet og bringe liv og samfunn tilbake. Gud kledde så Adam i skinn fra et dyr. Det viser at Adam erkjente og bekjente sin synd, at han hadde gjort det som var ondt i Guds øyne og latt seg friste av det onde. Han hadde valgt døden. Dyret som ble slaktet for å kle Adam, er et forbilde på Jesus som skulle dø i menneskeslektens sted. Han skulle sone synden og bli vår rettferdighet for Gud. Skriften sier at «nåde og sannhet skal møte hverandre» (Sal 85:11). Adam fikk da igjen del i det evige livet. Det han mistet i fallet, ble gjenopprettet i Jesus. Han fikk tilbake det rene og gode hjertet som har sitt liv i Gud, elsker ham, hører hans ord og holder fast på det.
Gud legger fram for oss livet og døden, både i skaperverket og i Ordet. Han viser oss at synd har store følger. Den skiller oss fra Gud (Rom 6:23).
Loven, de ti budene, forteller oss hvordan Gud er og om hans vilje med våre liv. Han ga oss dem for at vi skal leve etter dem. Rom 2:13: «Ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør etter loven, skal bli rettferdiggjort».
Mange bryr seg ikke om loven. Det viser at de ikke har liv i Gud. De er borte fra ham og er åndelig døde. Andre prøver å gjøre litt etter loven, men velger selv i hvilken grad de vil følge den. Heller ikke disse er rettferdige for Gud, for Gud krever fullkommenhet av oss. Også disse er døde i sine synder og overtredelser og lever i døden.
Men så er det noen som hører og gjør etter Guds gode vilje i loven. Den er Guds målestokk for deres liv i tanker, ord og gjerninger, den opplyser dem om deres synd og dømmer dem. Det gjør at de ser sin synd og kjenner den onde lyst i hjertet og at de er under Guds vrede. I sin nød drives de av loven til Jesus for å bli frelst. De roper til Gud slik tolleren i templet gjorde: «Gud, vær meg synder nådig!» Jesus forteller at tolleren gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus. Han fikk nåde, og Gud kledde ham i Jesu rettferdighet. Slik er det med disse som loven får drive til Jesus og den uforskyldte nåden. De får ved Jesus del i det åndelige livet med Gud. Guds lov skrives i deres hjerte, og de elsker ham og hører og følger hans røst i Ordet i gode og onde dager. Ordet er deres lys i denne verden. Livet i Gud utfolder seg i dem, og de vokser til å bli mer og mer preget av nåden og Jesus. De lever livet. For dem er livet Kristus og døden en vinning. Disse blir ikke frelst ved loven, nei, men loven viser dem deres synd og driver dem til Jesus og til den uforskyldte nåden.
«Dette er det evige livet, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus» (Joh 17:3). Etter våren og sommeren i naturen kommer høsten. Slik er det også i det åndelige liv. Når alle har fått høre om nåden og livet i Jesus, setter Gud sluttstrek for denne synlige verden. Da skal han høste inn i sin himmel dem som har livet i Gud, mens de som lever i døden, skal kastes i ildsjøen. I Åp 20:14 står det: «Og døden (de døde – de som ikke har livet i Jesus) og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den andre død, den evige død». Den første død skjedde i Edens hage, da mennesket døde den åndelig død på grunn av synden.
Hva velger så du? Velger du livet ved å høre og bøye deg for Gud og holde fast på hans ord? Eller velger du å leve i døden ved å være ulydig mot ham? Det er i dette livet det avgjøres hvor vi skal tilbringe evigheten, enten i livet i himmelen eller i livet i døden. Velg da livet, Guds ord, så du kan leve evig!
Hva velger du?