I Åpenbaringsboken 3:14-22 finner vi sendebrevet til menigheten i Laodikea.
Hvem er det som taler i dette brevet? Det er Jesus. Hør hva Ånden sier til menighetene. Åndens tale er det samme som hva Jesus sier til menighetene. Åndens tale er et budskap fra Jesus selv.
Jesus er utenfor. Jesus vil inn. Jesus står for døren og banker, som han sier. Det er et voldsomt alvor, men samtidig til trøst og glede for disse som ikke hadde det rett med Gud. Jesus ville fremfor alt at de skulle bli frelst før det var for sent.
Hva står det om dem?
– De er fattige, men Jesus vil at de skal bli rike.
– De er nakne, men Jesus vil kle dem.
– De er blinde, men Jesus vil at de skal se.
– Jesus står utenfor, men han vil inn til dem.
Han som er Amen
«Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk» (Åp 3:14).
Hvem er Amen? Jesus er Amen. Det betyr at han er ett med sitt ord. Han er det sannferdige vitnet. Når hans Ord forkynnes, er han selv til stede. Han er ett med sitt ord. Han er i Ordet.
Du kan ikke stole på det naturlige menneskets ord. Det er ikke ett med sitt ord. Det kan man jo se i politiske valgløfter. Mennesker farer med løgn og usannheter både i hjerte og handling. Overflaten er ofte polert, og mange kan menneskelig sett være ærlige, men hjertene er onde, løgnaktige og svikefulle. Det naturlige mennesket er en løgner i sin natur.
Annerledes er det med Herren og hans ord. Det kan du forlate deg på, i liv og i død. Bare et gjenfødt menneske er av sannheten. Det er av Gud. Født ovenfra.
Menigheten var lunken
De trodde de var rike, at de hadde overflod og at de ikke led noen nød. De trodde at de hadde det rett med Gud. De trodde at alt var som det burde. Men de tok feil. De hadde det ikke rett med Gud. De kjente ikke Jesus. Han var ikke deres frelser.
Dette var en menighet. De kom i den troende forsamling. De levde som kristne. De var antakelig på mange måter lik deg som leser dette. De trodde de var frelst. De trodde de levde i nåden, men det var et selvbedrag.
Jesus kaller til omvendelse
«Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg!» (3:19).
Menigheten visste ikke at den var ussel og ynkelig og fattig og blind og naken.
De manglet alt.
Hva sier Jesus til dem som mangler alt? Det ser vi i vers 18. Han har et råd til slike. Her er et budskap til de usle, ynkelige, fattige, blinde og nakne. Til de som mangler alt.
«Så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan være kledd i dem og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se» (vers 18).
Han råder dem til å kjøpe av ham. Kjøpe av Jesus. Hva er det Jesus selger? Jesus selger tre ting.
– Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik.
– Hvite klær, for at du kan bli ikledd dem og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue
– Øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se.
Jesus er en merkelig salgsmann. Han selger alt for intet. Vin og melk uten penger og uten betaling, som det står i Jes 55:1. Hvordan kan det ha seg? Jo: Han har selv betalt for sine forunderlige gaver. Og han gir dem ut til slike som ikke har fortjent noe godt.
Gull lutret i ild
Gullet er et bilde på den sanne rikdom. Hva er det for noe? Det er evangeliet. Det er nåden. Jesus tar seg av syndere. Ja, Jesus er synderes venn.
For at du kan bli rik. Rikdommen er å kjenne Jesus selv. Slik er det. Den som har evangeliet, er rik. Den som er et Guds barn, mangler ingenting. Kjenner du han som er synderes venn, så har du alt du trenger til liv og salighet.
Som det står skrevet i Sal 23: «Herren er min hyrde, det mangler meg ingen ting.» Den som har Jesus som sin hyrde, om ham kan man ikke si at han mangler noe. Han mangler ikke noe, slik stod det i Ordet!
Dersom du ikke har Jesus som din hyrde, da mangler du i virkeligheten alt. Alt beror på forholdet til Jesus. Har man ikke Jesus, da er man fattig. Da er man som dem i Laodikea. Da er man ussel og ynkelig og fattig og blind og naken.
Da er det så stort at det er nettopp slike som Jesus her henvender seg til. De som ikke har noe, de vil han gi alt. Han er virkelig synderes venn. Han vil inn til syndere. Han vil ta seg av slike.
Hvite klær
«Hvite klær, for at du kan bli ikledd dem, og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue.» Disse hvite klær er Kristi rettferdighets drakt. Jesu fullkomne rettferdighet som tilregnes syndere. Å eie denne Kristi rettferdighets drakt er en hovedsak ved det Skriften betegner som å være i Kristus. «For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn» (Ef 1:4).
Etter syndefallet var det aldri meningen at du skulle være hellig og ulastelig/uten feil i deg selv. Det er du bare i Kristus.
Det var Guds tanke fra begynnelsen. Han forutså syndefallet. Og du er utvalgt i Kristus før verdens grunnvoll ble lagt.
Slik var det heller aldri Guds tanke at du skulle være hellig og ulastelig for ditt eget ansikt. Det er du bare for Guds ansikt.
I Luk 15 leser vi lignelsen om faren med sine to sønner. Vi kaller ofte sønnen som dro bort for den fortapte sønn, selv om begge de to sønnene i utgangspunktet var like fortapte. Man kan være like fortapt både på bedehuset og ute i verden.
Da den bortkomne sønnen kom hjem, ser vi hvordan Herren tar imot syndere. Mens han enda var langt borte blir han løpt i møte. Han får alt han trenger. Vers 22 sier noe viktig: «Ta fram den beste kledningen og ha den på ham.» Han får den beste kledningen!
Sønnen kom jo rett fra grisebingen. Han hadde vært på reise. Han kom fra et liv i synd. Var det ikke litt voldsomt å gi ham den aller beste kledningen? Hadde ikke faren mange andre fine, rene og hele klær som han kunne gi sønnen sin?
Nei, han måtte ikles den beste kledningen. Det er Jesu kledning. Det er Jesu rettferdighets skrud. Det at det måtte være den beste kledningen, minner oss nettopp om at Jesu rettferdighet er fullkommen tilstrekkelig for den største synder. Jesu kledning dekker alt.
Det måtte være den beste siden det var den mest uverdige den skulle skjule.
Rosenius skriver: «Og mens sønnen går — med langsomme og vaklende skritt — så løper faren. Det vil si at hvor maktpåliggende det enn er for en synder å motta nåde, så er Gud enda mer ivrig etter å komme for å gi ham den. Ikke et eneste bebreidende ord hører vi fra farens munn, skjønt sønnen i høy grad har gjort seg fortjent til det» (dansk bind 1 side 130, oversatt av red.).
Øyensalve
«Øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se» (3:18). Ethvert menneske er av naturen blindt. Vi har etter naturen ikke sans for det som hører Guds rike til. Når det da her står om å få øyensalve for å se, er også dette et uttrykk som betegner at et menneske blir frelst. Det får se Jesus som sin frelser.
Da Abraham skulle ofre sin sønn Isak, spurte Isak sin far (1 Mos 22:7): «Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?» Dette spørsmålet er på mange måter en rød tråd i GT. Hvor er lammet? Når kommer forsoneren? Hvor er den lovede?
Døperen Johannes svarer på dette spørsmålet ( Joh 1:29). Han peker på Jesus og sier: «Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd!» Jesus er syndebæreren. Å få åpnede øyne slik at man kan se, det er å få se at da Jesus bar all verdens synd opp på korset, da var det mine synder han bar.
Job vitner i Job 19:25-27: «Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal stå fram på støvet. Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud, han som jeg skal skue, meg til gode, han som mine øyne skal se og ikke noen fremmed – mine nyrer tæres bort i mitt liv av lengsel.»
Gud. Min gjenløser. Meg til gode. Dette å se Jesus som sin forløser. Å skue Gud. Det er meg til gode. Ja, til evig vel.
Hør Jesu røst
«Om noen hører min røst og åpner døren» (3:20). Jesus sto utenfor og banket. Hvordan åpner man døren? Ved å høre hans røst. Det er ordet om Jesus, evangeliet, som tenner troen i en synders hjerte. Jesus vil gå inn og holde nattverd, sier han. Hva er det han skjenker i nattverden? Det er seg selv. Og dermed nettopp syndenes forlatelse.
Den som holder nattverd med Jesus i troen, i Ordet, kan også holde nattverd med fysiske elementer, brød og vin – hans legeme og blod. Og ved Jesus og hans fullbrakte verk motta syndenes forlatelse. Og der syndenes forlatelse er, der er liv og salighet.
Illustrasjonsbilde: Prodigal son, malt av Jan van’t Hoff, gospelimages.com