«For dere var jo som villfarne får, men er nå omvendt til deres sjelers hyrde og tilsyns-mann» ( 1 Pet 2:25).
Dyrebare Frelser, La meg aldri glemme din miskunnhet mot meg. Også jeg var et fortapt får, men du tok meg kjærlig på dine skuldre, ja «med glede».
Hvor mange gikk ikke bort uten omvendelse. Hvilken skare vandrer ikke i dag vill. Mens jeg hviler salig i den gode hyrdes favn, jeg som er den elendigste av alle.
Men hvor lite takk du fikk for dette. Tilgi, kjæreste Jesus, min store utakknemlighet. Takk for at du ser min sjel og våker over hvert trinn.
La meg få hvile i ditt skjød til jeg er hjemme hos deg!
Fra andaktsboken «Se på Jesus»,
Luther Forlag, Oslo 1973
Publisert i: Lov og Evangelium 2026 – nr 01