Jesus sa at Det gamle testamentet handler om ham, om hans lidelse, død og oppstandelse (Luk 24:25-27). Det er altså en dypere mening i GTs historie enn den rent historiske. Det nye testamentet forteller at Adam, det første mennesket, er et forbilde på en annen som skulle komme, nemlig Jesus (Rom 5:14). Adam ble en stedfortreder til synd, fordømmelse og dom, mens Jesus skulle bli en stedfortreder til rettferdighet, frifinnelse og evig liv (Rom 5:17-19).
I 1 Kor 15:47-49 utdyper Paulus dette bildet om det første og andre mennesket, Adam og Jesus: «Det første mennesket var av jorden, jordisk, det andre mennesket er av himmelen. Som den jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være. Og likesom vi har båret bildet av den jordiske, skal vi også bære bildet av den himmelske.» Adam var jordisk, han var dannet av jord og en forgjengelig synder. Det andre mennesket, Jesus, er av himmelen, han er det fullkomne mennesket og blir til evig tid.
Når GT taler om Jesu lidelse, død og oppstandelse, er det underlig å lese om Kain og Abel, Ismael og Isak, og Esau og Jakob. De eldste, det vil si det første mennesket, nemlig Kain, Ismael og Esau, kaster lys over Jesus og hans lidelseshistorie når de forfølger, spotter og dreper den yngre broren, det vil si det andre mennesket, Jesus.
Kain var jorddyrker og tilbad Gud ved å ofre av jordens grøde, men Gud så ikke til hans offer. Han ble da sint og drepte sin rettferdige bror, Abel. Dette profeterer at det første mennesket skal hate og drepe sin rettferdige bror, Jesus, nemlig det andre mennesket.
Ismael, den første av Abrahams to sønner, han spottet og forfulgte den yngre broren sin, Isak, som hadde Guds løfte og velsignelse. Ismael ville ikke bøye seg for Isak, så han bosatte seg i Se´ir, utenfor landet Herren hadde gitt Abraham. Igjen ser vi hvordan det første mennesket, Ismael, profeterer om hat og forfølgelse av det andre mennesket, Jesus.
Esau ble født først av to tvillingbrødre. Allerede i mors liv var det kamp mellom dem. Esau var verdslig og solgte sin førstefødselsrett til Jakob, som førte til at han ikke fikk velsignelsen. Han planla da å drepe sin bror. Også Esau bosatte seg utenfor landet Herren hadde lovet. Igjen ser vi hvordan det første mennesket profeterer om menneskeslektens forhold til det andre mennesket, Jesus.
Da er det helt annerledes med de tre andre guttene, Abel, Isak og Jakob, selv om de også var syndere, men vi ser at de er forbilder på «det andre mennesket» Jesus, slik også Josef, David og Jonas er forbilder på Jesus.
Abel var hyrde og ble misunt av broren sin fordi han var rettferdig for Gud. Det førte til at han ble drept av broren sin. Hans blod ropte om en urett som var begått. Abel vitnet om at «det andre mennesket», Jesus, skulle være hyrde for sine får, være rettferdig og bli drept av sine egne på grunn av sin gudsfrykt. Hans blod skulle rope høyere enn Abels blod om at nå var all verdens synd sonet og betalt.
Adam fikk så en tredje sønn, Set, som betyr «satt i en annens sted». Han ble satt inn i Abels sted, for at Abels slekt ikke skulle dø ut. Etter Jesu død trer den herliggjorte Jesus fram og fører slekten videre.
Isak regnes som Abrahams eneste sønn (1 Mos 22:16 og Heb 11:17) fordi han var født etter et løfte fra Gud og at det i ham skulle fødes en ny slekt (1 Mos 21:12). Isak var elsket av far, men led under Ismaels spott og forfølgelse. Da Abraham skulle ofre på Moria berg, tok han med seg Isak og noen tjenere. Da de så offerstedet langt borte, ble tjenerne latt tilbake, mens far og sønn gikk det siste stykket for å ofre. Isak bar veden og la seg lydig på alteret for å bli ofret. Abraham fikk ham så tilbake igjen fra døden (Heb 11:18).
Isak er et forbilde på Jesus, Guds enbårne sønn, som ble født etter et løfte. Også Jesu fødsel skjedde etter et løfte om frelse og evig liv gjennom ham for slekten. Han var høyt elsket av far og ble forfulgt og hånet av sine egne. På veien mot offerstedet ble disiplene satt igjen i utkanten, mens far og sønn gikk videre for å ofre. Jesus bar korset (veden) og lot seg lydig nagle til det for å bli ofret for all verdens synd. På tredje dag stod han opp og vendte tilbake til sine venner.
Jakob måtte på grunn av synd reise til sine slektninger i Karan. Der ble det hardt arbeid og mye motgang for ham. Her fikk han hustruer som han måtte betale for ved sitt arbeid. Senere vendte han tilbake til Kanaan med sin familie, for det var der de hørte hjemme. På veien hjem møtte han Gud til kamp ved bekken Jabbok. Her kom det til et oppgjør mellom Jakob og Gud på grunn av Jakobs synd.
Det var natt og kampen ble lang og hard, og Jakob gråt og ba om nåde. Gud rørte så ved hans hofteskål, og Jakob måtte kapitulere. Han fikk så spørsmål om hvem han var, og han bekjente at han var Jakob (luringen). Da fikk han nåde av Gud og ble velsignet. Han skulle ikke lenger hete Jakob, men Israel, for han hadde kjempet med Gud og mennesker og vunnet. Da morgenen grydde, rant solen, og Jakob var blitt en ny mann. Nå kunne han fortsette reisen hjem til det lovede land med familien sin.
Her også ser vi Jesus, det andre mennesket. Det er han som på grunn av vår synd er på en reise til sine egne. Han møtte mye motgang og strid. Han tjente i mange år for å få seg hustru og barn, nemlig de troende. Da han skulle vende hjem igjen til himmelen, møtte Gud ham til kamp fordi synden måtte sones. Kampen foregikk på Moria berg. Det var natt, og kampen ble lang og hard. Svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden, og han ga seg da han sa:
«Skje ikke min vilje, men skje din vilje.»
Ved sin død gjorde han opp for våre synder. Da det grydde av dag, den tredje dag, kom han ut av graven som en ny mann, herliggjort og velsignet. Nå var kampen over, seieren vunnet og han kunne fare til himmelen med sine venner. Ef 2:6 sier at de troende alt er satt i himmelen i Kristus Jesus.
Paulus skriver i 1 Kor 15:45 at «den siste Adam ble til en ånd som gir liv». Jesus er den siste Adam. Det kommer ingen flere Adamer, «det andre mennesket». For forbildene i GT er oppfylt i Jesus, og han gir evig liv til dem som tror på ham. Abel er forbilde på Jesus, «det andre mennesket»; Jesus er hyrden Gud skulle sende, han er den rettferdige hvis blod roper at det er betalt for all verdens synd. Hans ætt lever videre.
Jesus er som Isak, sin fars eneste sønn som var elsket og som ble ofret for all verdens synd, som stod opp igjen fra døden og kom tilbake til sine venner, og som lever i all evighet. Jesus skulle i likhet med Jakob dra til sine slektninger – oss mennesker, under kamp og strid skulle han tjene for å få en familie, han skulle kjempe med Gud og mennesker og vinne for å bli til frelse, velsignelse og evig liv for sine venner og føre dem trygt hjem til himmelen.
Så legger vi merke til hva Paulus skriver i v. 48-49 (1 Kor 15): «Som den jordiske var (Adam), slik er også de jordiske.» Det har vi erfart! Vi er alle fortapte syndere i likhet med Adam. Men Bibelen stanser ikke her, den sier: «Og som den himmelske ( Jesus) er, slik skal også de himmelske (de troende) være». De troende har Jesus i sitt hjerte, og når Gud ser på dem, ser han at de er hellige og rettferdige. Videre skriver han: «Og likesom vi har båret den jordiskes bilde, så skal vi også bære bildet av den himmelske.» I himmelen skal de troende fullt ut bære bildet av Jesus, da er de blitt likedannet med ham. De skal være himmelske som Jesus er himmelsk.
Så skal disse to mennesker, det første og det siste, også tale til formaning til oss. Det første syndige mennesket som Kain, Ismael og Esau vitnet om, var ondt, gikk sin egen vei, stod Gud imot og flyktet fra ham. Det bøyde seg ikke for Guds utvelgelse og frelse, og det spottet og forfulgte det andre, rettferdige mennesket. Slik lever det første mennesket også i dag. Det lever uten Gud og uten håp for evigheten. Det er vår stilling og situasjon ut fra vår syndige natur.
De tre andre guttene vitner om at det er frelse og syndenes forlatelse å få ved troen på Jesus. De bøyde seg for Gud og fikk del i hans frelse. La dem også kaste lys over kampen du står i som troende, for den troende har del i de samme lidelser som Abel, Isak og Jakob hadde, og som også Jesus opplevde her på jord.
La også «det andre mennesket», Abel, Isak og Jakob, vitne for deg om Jesus, den sanne hyrden, om hans rettferdighet, om hans blod som roper at din syndegjeld er betalt, om ham som ble ofret til soning for dine mange synder og stod opp igjen og lever i all evighet, om ham som kjempet med Gud og mennesker og vant – til frelse og velsignelse for deg som bøyer deg og tror på hans frelse. Ved ham skal du i likhet med Jakob vende hjem til ditt eget land, himmelen, til Gud og Jesus, og du skal være himmelsk i all evighet. For en framtid!
Illustrasjonsbilde: «The ram on the mountains of Moria» malt av Jan van’t Hoff