«… for hans vei gikk der forbi» (Luk 19:4)
Jesus var på vei til Jerusalem for å lide og dø. Han gikk gjennom Jeriko for siste gang. Lukas skriver: «Og Jesus kom inn i Jeriko og var på vei gjennom byen. Og se, der var en mann som hette Sakkeus. Han var overtoller og en rik mann. Han søkte å få se Jesus, hvem han var» (Luk 19:1-3).
Sakkeus hadde hørt om Jesus og nå måtte han finne ut om det virkelig var slik som ryktet sa, at Jesus var Messias. Kan det ha vært en vekkelse blant tollerne? I alle fall skriver Lukas noe tidligere (Luk 15:1): «Alle syndere og tollere holdt seg nær til ham [Jesus] for å høre ham». Siste anledning til å møte Jesus var kommet. Da er det at denne setningen dukker opp: «for hans vei gikk der forbi».
Andesregionen
Er det nå snart siste anledning for folket i Andes? Vi vet ikke. Amerikanske misjonærer var i gang med arbeid i Bolivia og Peru i starten på nittenhundretallet. Noen få kristne
«ambassadører» begynte noe tidligere, men misjon i større omfang kjenner vi ikke til før det. Norske lutheranere kom ut først etter 1970. I Bolivia fikk quechuaindianerne sin bibel på morsmålet på åttitallet. Hvor lenge vil dørene holdes åpne? Er det slik at Jesu vei nå går forbi folket i Sør-Amerika? En kan ikke melde om stor vekkelse, men det er ennå mulighet til å forkynne evangeliet og spre kristen litteratur. Og noen nye vinnes for Kristus!
Besøk i 2024
Rett før forrige årsmøte besøkte Marit og Ingar Gangås Bolivia i tiden 6. juni til 4. juli. Under dette besøket kom medarbeider Miguel Fuentes, og kona Daysi, fra Peru til Bolivia for å være sammen med oss på bibelkurs i Sucre. Det gav også anledning til samtaler og et møte mellom medarbeiderne i Såmannen fra begge land, en berikelse for begge parter. I tillegg sparte det oss for en ekstra reise om Peru på veien hjem til Norge.
Besøk i 2025
Både Peru og Bolivia ble besøkt nå i år, i tiden 10. mars til 25. april.
Begge land opplever vanskelige tider, med prisøkning på de fleste varer. I Bolivia er dollar- reservene oppbrukt. Import av varer må betales i dollar, og det har ført til stor varemangel. Bensinkøene kan bli opp til én kilometer lange. Chile holder igjen på tilførselen av drivstoff, da de ikke lenger har garanti for betalingen. Transportnæringen fortviler. Frukt og ferskvarer må i noen tilfelle bare kastes, da transporten tar for lang tid eller stanser helt opp.
Peru
Turen gikk først til Peru, med tre uker til samtaler, møter og bibeltimer, samt undervisning som også arbeiderne i UM var med på. Det var gledelig å se at noen nye var kommet til siden forrige besøk, og merke trangen etter å høre Guds ord.
Miguel Fuentes har hatt 25 % stilling dette året. Han har fylt 65 år og er alene om å lede Såmannens arbeid i Peru. Han har fått løfte fra NLL om å fortsette inntil han fyller 70 år, men nå meddelte han under siste besøk at han på grunn av helsen, ønsker å trappe ned i løpet av dette året. Han har flest arbeidsoppgaver i UM. Etter at vi reiste skulle han inn til en operasjon. Kona, Daysi, var bekymret for ham, og mente at vi måtte ta signalene på alvor. Dette kom overraskende på oss, og vi vil be om at misjonsvennene i Norge husker på dem i bønn og at vi må bli ledet til å ta de rette avgjørelser når det gjelder det videre arbeidet i Peru.
Bolivia
Deretter fortsatte vi til Bolivia. Første etappe av bussturen fra Arequipa til Bolivia ble en minne for livet. På grunn av alt regnet og frostsprengning over Andesfjellene, var asfalten svært hullete og ødelagt. Det ble sju timer med nesten sammenhengende og kraftig risting fram til byen Juliaca, før vi etter enda en time kom til Puno ved Titicacasjøen. Da var det godt med en overnatting i Puno, før en lang reisedag fra neste morgen, med minibuss til grensen, taxi til flyplassen i La Paz, innenlandsfly til Sucre, og to timer med evangelist René fra flyplassen til Pampa Aceituno. Først i ellevetida på kvelden kunne gå til ro på senteret, der vi bodde under de fire neste ukene som oppholdet varte.
Olav Gangås kom ut og var med oss et par uker, i palmehelga og over påske. De hadde forberedt felles påskemøter ute på Såmannens senter denne gangen, noe som ble en rik opplevelse. Det hadde regnet mye før vi kom, og regntiden gav seg ikke før vi skulle reise hjem igjen. Vi tenkte at et planlagt besøk til Renés hjembygd i palmehelga likevel kunne gjennomføres, til tross for regn i dagene forut. Prognosene var ganske gode. René var også ivrig på å vise Olav, som er født i Bolivia, den majestetiske fjellheimen og gi oss alle et møte med folket «med hjertet utenpå», slik noen har beskrevet quechua-indianerne.
Bilturen skulle ta 8-10 timer hver vei, mye av strekningen på smal grusvei som slynget seg opp og ned fjellsidene. Men flere ras langs veien, store steiner i veibanen og melding om enda mer regn, gjorde at vi måtte snu og gjøre vendereis en og en halv time før vi nådde målet. Vi hadde da vært på hjul i elleve timer, inkludert en time i bensinkø, og veien kunne bli mye verre på turen tilbake. Det var en tung avgjørelse å ta. En gruppe på ca. 25 personer hadde møtt opp for å treffe oss, fikk vi høre. Noen hadde gått en time for å komme fram til møtet. De var svært skuffet over at vi ikke kom. Men René hadde en hilsen til dem via telefon, og vi la igjen en kasse med andaktsbøker av Rosenius på quechua, som noen lovte å bringe dem. Før returen overnatta vi i landsbyen Acasio. Marit var vikar på en klinikk der for Misjonssambandet på åttitallet. Klinikken ble nedlagt for en god del år siden.
Det skulle vise seg at det var riktig å snu i tide. Returen tok nesten tolv timer på grunn av tåke og mye regn! Tankene gikk til flokken som hadde vært samlet i Renés landsby, og de andre som nå lytter til andaktene som han sender på telefonene deres. Vi lar René selv fortelle:
Får høre evangeliet på sitt morsmål
«Dette året har jeg begynt å lese inn andaktene fra «Den lille husandaktsboken» på stammespråket quechua, (Korte dagbetraktelser) av Rosenius. Ute på landsbygda finnes det fortsatt noen, særlig eldre, som hverken kan lese eller skrive. Disse bor ofte svært avsides, langt fra de store sentra. Mange av dem bor på steder der det ikke er noen forsamling å gå i, heller ingen evangelist eller budbærer som bringer dem evangeliet. Jeg leser inn én andakt for hver dag og sender det ut via mobiltelefonene deres, på Whats App, som snart alle her ute har tilgang til. Jeg begynte med dette fra første januar og nå er antallet som mottar disse daglige dryppene kommet opp i over 250, og antallet øker for hver dag. Nye får høre gjennom venner og bekjente, og flere av dem tar kontakt for å bli inkludert på listen. At de får høre evangeliet på sitt morsmål, selv om noen av dem også kan forstå spansk, har vist seg å være en spesiell døråpner inn til hjertene».
Alt som trykkes og utgis, både i Peru og Bolivia, finnes på Såmannens nettside, elsembradorweb.com og kan leses eller lastes ned i PDF-format. Der legges også Såmannens blad ut i tillegg til at det spres skriftlig og via mobiltelefon. Det er mange som benytter seg av nettsiden.
Ny arbeidsfordeling
I Bolivia ble det foretatt en ny arbeidsfordeling da vi var ute nå sist, gjeldene fra 1. mai i år:
Gonzalo Ascarrunz vil ha ansvaret for byforsamlingen i Sucre etter René Villegas, i tillegg til litteraturen og det administrative som før. Kona, Carmen, er til god hjelp for ham som sekretær og med ungdomsmøtene.
René har blitt leder for forsamlingen i Pampa Aceituno etter Juan Puablo Rosado. Der vil hans quechua komme mer til sin rett. Ellers vil han prioritere innlesing av andaktene på quechua. Han har mottatt støtte i form av gaver etter at han ble pensjonist. Pensjonen fra staten viste seg å bli på bare ca. 800 kr. pr. mnd. Han får nå faste gaver, som i sum tilsvarer 60 % stilling.
Juan Pablo har hatt en fin inngang blant de unge i Pampa Aceituno. I tillegg til tidligere oppgaver har han fått ansvar for vedlikehold og alt praktisk med bygningene i Pampa Aceituno, samt arrangement av leirer og stevner, og gikk derfor opp fra 50 % til 60 % stilling fra 1. mai. Kona, Carina, har ansvaret for søndagsskolen. Med hjelp av René til de øvrige oppgavene, får de nå anledning til å følge opp barna og de unge på en enda bedre måte.
Regnskap
I 2024 ble det overført 259 733,05 kr. til Peru og 429 413,50 kr. til Bolivia. Regnskap fra begge land er blitt forelagt Landsstyret. De største utgiftene har vært lønn til med- arbeiderne, husleie og trykking av bøker. Det største prosjektet når det gjelder trykking, var den store husandaktsboken på spansk, som ble trykt i Peru i nye 1 000 eksemplarer. Den kom på 33 500 soles, som på det tidspunktet tilsvarte i underkant av 95 000 kr. For å få dette til, fikk Peru overført ekstra midler tatt fra Bolivia-budsjettet dette året.
Takk til dere som støtter arbeidet i offer og forbønn! Levanger, 28. mai 2025
Ingar Gangås