Musikkens språk

I noen nummer framover vil vi gjengi utdrag fra et foredrag om musikk, holdt av amerikaneren Frank Garlock. Han var forkynner, musiker og dirigent, med blant annet doktorgrad i musikk.

Det har kommet flere bøker om musikk fra hans hånd. Den første, «The Big Beat», ble utgitt i 1971, med sterke advarsler mot «rock & roll». Det fortelles at Garlock har besøkt hver stat i USA, og ellers 30 ulike land siden 1970, med veiledning ut fra Bibelen om sang og musikk.

Forord av Ingar Gangås
Under et besøk i Bolivia i 2016 ble jeg gjort oppmerksom på en serie med videoopptak av Frank Garlock på spansk. Det er seks leksjoner, hver på mellom 45 og 50 minutter. Det var Rafael Veizaga, pensjonist og frivillig medarbeider i litteraturarbeidet «Såmannen» som anbefalte det. Hans sønn, Joel, hadde i flere år vært opptatt av hvor viktig det er å veilede i dette spørsmålet. Han startet et arbeid blant unge for noen år siden, og han merket at moralen blant ungdommene i forsamlingen ble bedre etter at de erstattet populærmusikken med sang og musikk av mer klassisk karakter.

Jeg hørte alle seks leksjonene sammen med mine medarbeidere mens jeg var der ute, og vi fikk en god samtale etterpå. Det er som Gonzalo Ascarrunz sa det: «Dette må vi bare bøye oss for, og vi må være veldig bevisste på at det arbeidet vi står i her ute ikke blir influert av det som de aller fleste kirkene bruker av musikk i sine forsamlinger».

Frank Garlock er, etter det jeg har funnet ut, fra en konservativ baptistkirke i USA. Han er musiker og dirigent, med doktorgrad både i musikk og teologi, og han har blant annet reist rundt med foredrag om sang og musikk. Opptakene, «El lenguaje de la música», må ha blitt til i begynnelsen av 1990-årene eller tidligere. På YouTube finnes det noen korte videoer om samme emne på engelsk av senere dato, på 10-12 minutter hver. De er på langt nær så grundige som serien på spansk, og er holdt i mer popularisert form.

Jeg er av flere blitt oppfordret til å oversette de seks leksjonene til norsk. Å omgjøre muntlig tale på spansk til skriftlig norsk, har ikke vært lett. En god del av Garlocks eksempler, særlig når han setter seg til pianoet og forklarer, har vært vanskelige å få med her. Jeg tenker da også på forklaringen om tre-enigheten på bakgrunn av Pytagoras sine oppdagelser vedrørende variasjonene i tonenes svingninger.

Garlock har en del språklige forklaringer fra grunnteksten, der han påviser at flere av bibelversene om lovsang i Bibelen, ikke bare handler om ordene og fremføringen, men også om selve musikken og instrumentene. En del av dette ble for omfattende å ta med i et såpass kortfattet sammendrag som dette.

Mosvik, februar 2017
Ingar Gangås

 

LEKSJON 1
Musikkens Gud

Vårt hovedanliggende kan sammenfattes i Ef 5:10:

Prøv da hva som er til behag for Herren!

Dette verset skal være vårt tema i alle leksjonene som vi nå skal ha om musikk.

Det er seks leksjoner til sammen:

1. Musikkens Gud
Når ble musikken til? Hvor har den sitt opphav? Er musikken nøytral?

2. Musikkens budskap
Kan musikken kommunisere? Hva kommuniserer den? Kan vi forstå dens budskap?

3. Musikkens lyd
Hvis vi kan forstå musikken, finnes det da prinsipper for hvordan den bør komponeres?

4. Musikkens evangelium
Er det noen sammenheng mellom teologi og musikk? Musikken kan ikke formidle evangeliets ord, men hvordan kan den stå i evangeliets tjeneste, og ikke hindre, men fremme Ordet?

5. Musikkens påvirkning
Påvirker musikken oss? Og hvis den påvirker, hvordan påvirker den? Hva er det som påvirker oss? Hvis vi forstår disse sammenhengene, hvilken musikk bør vi da lytte til?

6. Musikkens hensikt og målsetting
Hvorfor har Gud gitt oss musikken?

Dette er viktige spørsmål som vi skal dvele litt mer med. Vi kaller dette seminaret «musikkens språk», fordi det er slik at all musikk formidler noe, har et budskap til oss. Den har alle elementer som tilsier at det er slik: en grammatikk, en syntaks (innbyrdes forbindelse), et innhold og den er signifikant (meningsbærende).

Musikken er abstrakt. Derfor er det mange som ikke ser at musikken kommuniserer et budskap. Men den har likevel et språk, og i disse leksjonene skal vi vise ut fra Bibelen at det er slik.

Mange tror at det ikke står så mye om musikk i Bibelen. Men det er mer enn 500 henvisninger til den, flere enn de som omhandler himmelen, helvetet eller nåden. Burde det ikke da være viktig for oss å gå til Bibelen for å se hva den sier oss om musikk?

All musikk er enten ond eller god. Det er avhengig av hvordan den er komponert, og hvem som står bak den. Det som særpreger vår tid er at moralen er i forfall. Slik er det også med musikken. Det meste av den er formet av tidsånden. Derfor er mesteparten av det som komponeres i dag preget av den ånd som rår i samfunnet.

I henvisningene fra 2Mos 15:2, Sal 118:14 og Jes 12:2 underviser Gud oss tre sannheter:

Gud Herren er vår styrke. Han er vår frelse, og han er min lovsang. Det er ikke nok å si at Gud har laget musikken for mennesket, men han er musikk, det vil si: musikken var en del av Guds vesen før skapelsen, helt fra begynnelsen! Pytagoras fant interessante sammenhenger da han studerte vibrasjonene på de åtte tonene i en skala, som han hevdet vitnet om treenigheten. Den tre-enige Gud er musikkens mester! Han som selv er musikalsk har nedlagt den samme musikaliteten i mennesket.

Gud synger og jubler: «Herren, din Gud er midt iblant deg, en helt som frelser. Han fryder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over deg med fryderop» (Sef 3:17). Han kan spille på trompet, eller basun slik det er oversatt i vår Bibel (Sak 9:14). Denne skal han også ha med seg når han kommer igjen: «For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå» (1Tess 4:16).

Bibelen forteller at Jesus sang. Før han gikk inn i Getsemane-hagen sang han «Hallel» (Salme 113-118) med disiplene sine. Noe av det siste han sang med dem, var nettopp dette: «Herren er min styrke og lovsang, og han er blitt min frelse» (Sal 118:14). Med dette vitnet Jesus gjennom sin sang at Gud var hans styrke nå når han skulle lide og dø, Herren var hans frelser i nøden, ja, han var for ham en
lovsang. Snart var striden over, og da var han hjemme hos sin Far i herlighet. Dette sang Jesus om seg selv, for Jesus er Guds høyre hånd. Han er lovsangens og frelsens egentlige grunn.

Vi vet at Bibelen er hellig, for Gud er hellig. Vi tror at Gud taler til oss gjennom Guds Ord, for Gud er Ordet. Vi sier at Bibelen ikke har feil, fordi vi tror at Gud er feilfri.

Dersom Gud er musikalsk, ja, er musikk, må det også med rette kunne sies at det finnes noe som vi kan kalle god musikk. Men på grunn av syndefallet vet vi at det onde kom inn i verden. Derfor er også mye av musikken, for ikke å si det meste av dagens musikk, preget av denne verdens gud. Satan, løgnens far, påvirker oss gjennom bøker som ødelegger sinnet. Fjernsynet påvirker enda mer, men forskere har pekt på at musikken påvirker oss mange ganger mer. Dette vil vi si noe mer om i de følgende leksjonene. La oss avlutte med mottoet vårt:

Prøv da hva som er til behag for Herren! (Ef 5:10).

Utdrag fra muntlige video-opptak
på spansk, oversatt og skriftlig
tilrettelagt ved Ingar Gangås.
Leksjon 2 fortsetter i neste nummer.