«Og skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier Den Hellige, Den Sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som lukker opp og ingen lukker igjen, og som lukker igjen, og ingen lukker opp: Jeg vet om dine gjerninger: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen. For du har liten styrke, og har holdt fast på mitt ord, og ikke fornektet mitt navn.
Se, jeg lar noen av Satans synagoge komme, de som kaller seg selv jøder og ikke er det, men lyver. Jeg vil gjøre det slik at de skal komme og falle ned for dine føtter, og de skal forstå at jeg har elsket deg.
Fordi du har bevart mitt ord om tålmodighet, vil jeg bevare deg fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden. Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone.
Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut derfra. Og jeg vil skrive på ham min Guds navn, og navnet på min Guds by – det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud – og mitt eget navn, det nye. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!» (Åp 3:7-13)
De fleste av de sju menighetene får et brev som ikke setter dem i et godt lys. Brevet til menigheten i Filadelfia er det ene av to unntak. Filadelfia får i likhet med mange av de andre menighetene høre ordene: Jeg vet om dine gjerninger. Men i dette brevet skrives det ikke noe mer utfyllende om gjerningene deres. Herren sier i stedet: «Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen» (v. 8).
I denne menigheten, som Herren roser, kunne vi kanskje forvente å lese om en stor menighet med sterke kristne og med et vellykket arbeid. Men i stedet får vi høre svært lite om arbeidet til menigheten i Filadelfia. I stedet sier Herren:
«Se!» Det er et rop til menigheten om å flytte blikket bort fra seg selv, og til ham som har satt foran dem en åpnet dør. I stedet for å tale om hva menneskene i Filadelfia har gjort, så forkynner Herren hva han har gjort: «Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør».
Jesus har nemlig ved sin stedfortredende død åpnet døren inn til himlenes rike for syndere. Vi leser i Heb 10:19-20: «Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød.»
Den døren som ble stengt ved Adams fall, og som for oss var umulig å åpne, den har Jesus åpnet ved sin død på korset. Allikevel er det mange mennesker som også i dag forsøker å åpne denne døren ved egne midler. De yter sitt beste, de bruker sine store krefter og tenker at de ved dette skal kunne åpne døren til himlenes rike. Den som tenker slik, vil møte en stengt himmeldør.
Liten styrke
I noen bibeloversettelser har man oversatt vers 8 slik: «… du har liten styrke, og har dog/likevel tatt vare på mitt ord og ikke fornektet mitt navn.» Denne oversettelsen gir verset en helt annen betydning enn den vi møter i 1988/ 2007-oversettelsen. Man har satt inn ordet «dog» eller «likevel». … liten styrke og har dog/likevel … Men i grunnteksten finner man ikke ordene «dog» eller «likevel» i dette verset.
For oss kan det virke som en motsetning at den som har liten styrke skulle kunne holde fast på Guds ord. Men sannheten er jo at det er ingen motsetning. Det er nemlig den som har liten styrke som også har bruk for Herrens ord! Det er ikke på tross av at de har liten styrke, men det er nettopp fordi de har liten styrke at de har tatt vare på Herrens ord. Den sterke klarer seg på egenhånd, men den svake trenger et ord om utfrielse og frelse.
Vi kan lese følgende om Israelsfolket i Jes 57:10: «På din lange reise ble du trett. Likevel sa du ikke: Jeg gir tapt! Du fant ny livskraft for din hånd, derfor ble du ikke svak.» Et av våre store problem er at «gamle Adam» er så ufattelig sterk. Vi har en veldig tro på oss selv og på vår egen styrke.
Noe lignende møter vi i fortellingen om Gideon i Dom 7:2: «Da sa Herren til Gideon: Du har for mye folk med deg til at jeg skulle gi midianittene i deres hånd.» Problemet var ikke at de var for få, eller at de hadde for liten styrke – nei, de hadde for stor styrke.
Vi ser også hvordan menigheten i Laodikea mente om seg selv at de var rike, men Herren sier til dem at de er fattige og nakne. Vi trenger også stadig å minne hverandre om Herrens ord i Jes 55:8: «For min tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.»
Guds vei og Guds tanke er ikke å frelse de sterke, de mektige eller de rettferdige. Nei, Gud sendte sin Sønn for å frelse den fattige som roper, den elendige som ingen hjelper har (Sal 72:12).
Jesus kommer snart
Jesus minner om at han kommer snart. Han kommer i hast. Han kommer i den time vi ikke tenker. I dag lyder budskapet om at Jesus har åpnet døren inn til himlenes rike. Samtidig leser vi at han også er den som lukker døren. Han er den som «lukker igjen og ingen lukker opp.»
Den dagen Jesus kommer tilbake, lyder ikke lenger budskapet om en åpnet dør. Da lyder i stedet budskapet om at nådens dør er stengt. Den dagen vil mange banke på, mange vil forsøke å komme inn, men de skal ikke være i stand til det.
«Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut derfra» (v. 12). Ingen seirer ved sin store styrke. Den som seirer gjør det fordi han har holdt fast på Herrens ord og ikke fornektet hans navn. «De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ordet de vitnet» (Åp 12:11).
Skal vi bli frelst, så skjer det ene og alene i kraft av Lammets blod. Skal vi bli bevart i prøvelsens time, så skjer det ikke på noen annen måte enn ved å holde fast på det samme Ordet som vi en dag ble frelst ved – Ordet om Lammet som kjøpte oss til Gud med sitt blod.
Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone! (v. 11).
Illustrasjonsbilde: Adobe Stock