«Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet» ( Joh 1:14).
Barnet i krybben har fra før han ble menneske, navnet eller tittelen «Ordet». Det skal han også hete i fortsettelsen, for Åp 19:13 sier: «Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.»
Hvem er dette barnet? Hvem er denne Marias sønn som blir født under Augustus’ folketelling i Betlehem? Han er «Ordet». Han er Guds Ord. Han er Ordet fra Guds munn. Så ett med Faderens tanker og råd, så ett med Åndens vilje og mål at han er Ordet i treenigheten, Ordet fra treenigheten.
I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. ( Joh 1:1)
Uten vekkelse og Den hellige ånds åpenbaring bryr ikke mennesket seg det minste om Guds ord. Mennesker kan uten problemer leve et helt liv uten å bøye seg for Ordet. Det er oppsiktsvekkende! Det sier mye om hvor falne vi er i oss selv, hvor bortvendte vi er fra Gud etter vår syndige natur.
Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. ( Joh 1:3)
Det hjelper ikke om han er Ordet som Gud har skapt alt med. Mennesket bryr seg likevel ikke det minste.
«Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord» (Heb 1:3a).
Intet av det skapte kan eksistere på egen hånd, allikevel overser en totalt han som holder alle ting oppe! Skapningen er helt avhengig av å bli holdt oppe om det ikke skal kollapse i kaos og gå i total oppløsning, menneskene også. Men det hjelper ikke! Menneskene vil være sin egen gud eller velge sine egne avguder og bryr seg ikke om Ordet – Jesus.
Apostelen Paulus som ved Den hellige ånd forkynner Ordet, rekker oss den virkelige sannheten:
For i ham er det vi lever og rører oss og er til. (Apg 17:28)
Det er nettopp han som ligger i krybben. Det evige Ordet. Han ble menneske, samtidig som han helt og fullt fortsatte å være Gud. Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Så anstøtelig for menneskene å virkelig tro at barnet som ligger i krybben, er «han som holder alle ting oppe ved sin krafts ord».
Vi finner noen få unntak i hyrdene på marken, de vise menn fra Østen, Simon i tempelet og Anna, Fanuels datter. De hadde forventning til det evige Ordet, Messias. En forventning skapt av Gud, som førte til at de søkte ham og fant ham der Gud hadde sagt han skulle komme.
Hører du som leser dette stykket, til i denne lille flokk? Vi kan ganske enkelt prøve oss på forholdet vårt til Bibelen, Guds ord! Bibelboka ser liten og svak ut, som barnet i krybben. Men Bibelens ord er faktisk barnet i krybben – Ordet! Den likegyldighet som viser seg i form av bortprioritering av bibellesningen, er ikke noe annet, eller bedre enn, omverdenens likegyldighet til barnet i krybben.
Kong Herodes, så vel som de skriftlærde i Jerusalem, lot de vise menn reise etter stjernen til Betlehem. Men de umaket seg ikke med å gå dit selv. De hadde andre, viktigere ting å gjøre. Ordet hadde åpenbart at han skulle bli født i Betlehem. Det hadde Mika profetert, og det kunne de i sin teoretiske lærdom. Men det drev dem ikke til Betlehem for å se.
Kjenner du deg igjen i denne likegyldigheten, er det et kall til omvendelse, vekkelse og fornyelse. Det får du bare hos Ordet.
Hvis ikke Ordet hadde blitt kjød – menneske, hadde vi ikke hatt noe Ord å bli omvendt ved. Da hadde vi ikke hatt noe Ord å komme til med den stygge sannheten om oss selv. Ei heller noe bibelord som kunne frelse oss ifra vårt bortvendte, fordervede forhold til Gud. Hadde ikke Ordet blitt kjød og tatt bolig iblant oss, hadde vi ikke hatt noe Ord å vende oss til med våre synder og vårt onde kjød.
Det underfulle ved barnet i krybben er at det evige Ordet – Guds sønn, har blitt menneske, født syndfri inn i verden for å overta vår fortapte stilling som fallent menneske! Overta vår plass som skyldige syndere. Overta vår plass som «vredens barn» under Guds rettferdige dom.
Når han tar vår plass, medfører det at vi får hans plass. Han som ble prøvd i alt, og funnet uten synd! Ordet ble kjød for at det skulle skje et underfullt plassbytte!
Å, hvilken fortapt plass vi får forlate! Tvers igjennom syndige og skyldige til fortapelsen. Å, hvilken ny plass å få være! I Jesu fortjeneste i Jesu fullkomne liv. I hans fullkommenhet som barn, ungdom og voksen.
Det er i Ordet, Jesus, du finner din nye plass. La du merke til hvordan din «nye plass» beskrives? «Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»
Han er full av nåde og sannhet, det har han fra sin Far og det er ikke plass til noe annet i ham. Det er den sanne beskrivelse av den nye plassen Gud har beredt for deg. «Ordet ble kjød» – tok din plass som menneske. Han levde for Gud og var fylt av nåde og sannhet. Faderen har fortsatt behag i det liv Ordet levde for deg. Ta din tilflukt til Ordet!
Så gjensto oppgjøret og ansvaret for vår falne natur og fordømmelsesverdige liv.
Fra krybben til korset gikk veien for deg. Slik åpnet du porten til himlen for meg.
At han var full av nåde og sannhet, vises vel klarest når Ordet, Jesus Kristus, bærer bort verdens synd til Golgata. Det var ikke plass til noe annet enn lydighet og kjærlighet til Faderen. Det var ikke plass til noe annet enn å ofre seg i kjærlighet til oss. Det har han fra sin Far. Så behaget det Faderen at våre synder og vår skyld ble knust og tilintetgjort i hans død da han, Ordet, ble knust.
Derfor er det evig undring verdt at «Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss.» Undrer englene seg over det som skjedde i Betlehem, burde menneskene det mye mer. For Ordet ble menneske! Og tok bolig iblant oss.
Så er det over all forstand og fornuft at samtidig som Ordet har fart opp til himmelen og sitter ved Faderens høyre hånd, bor han midt iblant oss og er oss ganske nær ved bibelordet. Du slipper å hente ham opp fra det dype, eller å hente ham ned fra det høye. Det kunne vi heller ikke om vi prøvde aldri så mye.
Nei, rettferdigheten av tro bekjenner at det er han som kom til oss – «Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss». Rettferdigheten av tro bekjenner at det er han som kommer oss ganske nær (Rom10:6-8). Og når han, «troens Ord», forkynnes oss av profetene og apostlene, skal vi få eie dette Ordet i vår munn og i vårt hjerte. Ja, da er han oss ganske nær!
Men ordet er deg ganske nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan gjøre etter det. (5 Mos 30:14)
Så peker det profetiske lys fremover til at «Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss.» Apostlenes forkynnelse peker bakover om at det har skjedd. Både GT og NT er «troens Ord»!
Jeg ønsker deg en velsignet julehøytid, i og med Ordet!