En liten gjest kom fra himmelen, men han fikk ikke plass i menneskenes hus.
Guds mor måtte gå inn i en kald stall for å føde Guds sønn. Det betyr at dyrene tar imot Guds sønn, men menneskene gjør det ikke. Dyrene sukker, men menneskene sukker ikke. Disse stakkarene (menneskene) kjenner ikke at de har et hardt og forherdet hjerte, så de presser Guds sønn inn i et kaldt rom. Men for denne verdens fyrste og hans tjenere, finnes det rom i herberget, uansett hvor mange gjester det måtte komme fra mørkets rike.
Men dere, esler og okser, som har fått Guds sønn til gjest, varm ham med deres åndepust. Jeg tror at Guds sønn hører deres sukk, og dere får bære ham når han saktmodig kommer til det nye
Jerusalem, ridende på et esel. Gled deg, du eselhoppe, når du får bære Guds sønn på ryggen din. Han slår deg ikke så hardt som den store trollmannen Bileam.
Under hans pisk har du sukket og klaget.
Jeg tror at Guds sønn hører dine sukk, du esel og okse, og at du snart får bære Guds sønn og får gå på de klær som Sions døtre har bredt ut på vegen når Sions konge kommer. Da skal du, esel, være glad, når du får bære Guds sønn til det nye Jerusalem. Og i Jerusalem finnes så mye halm som du orker å spise. Amen.
Fra Bengt Larson,
«Lars Levi Laestadius. Hans liv, verksamhet och den Laestadianska väckelsen», 2004
Til norsk ved red.