Hva er farlig i «kristenheten»? Ja, hvis vi kan generalisere er det det samme som det alltid har vært. Det er livet. Livet fra Gud. Tent i en ny fødsel.
Vi ser det så ofte i historien. Vi kan begynne med Jesus. Livet – lyset var farlig. Lyset avslører det som ellers ikke er synlig. Som Jesaja i templet når han ser Gud, så ser han seg selv: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Og han ser ikke bare seg selv, han ser også de andre som lever med ham. Hvorfor ble nesten alle profetene drept? Jo, for deres liv, lyset som avslørte.
Paulus var høyt respektert, han levde et fromt liv. Mange ønsket nok at de kunne ha levd som ham. Som i dag strebet de etter å komme frem til et seirende kristenliv, et fremgangsrikt kristenliv, et liv i seier. Det er mange kirker og bibelskoler som lover dette. Kom til oss, vi vil lære deg hvordan du kan få seier i livet ditt. Ulike metoder, teknikker og oppskrifter for suksess.
Da Paulus møtte Jesus på veien til Damaskus, ble han blind, han kunne ikke lenger se veien. Men han så at han var fortapt. Det er så mange som ikke vil se det. Paulus fikk et nytt liv, ikke gjennom metoder og oppskrifter for å lykkes, men av Gud gjennom Ananias. Allerede i Damaskus måtte Paulus flykte for å redde livet. Han var blitt en trussel, en trussel mot den gamle Adam i hjertene til de «fromme». Bort med ham, korsfest ham, det ekkoet gjenlyder gjennom historien. Ikke alltid bevisst, selvfølgelig. «Hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse» (Joh 16:2).
Hvorfor ble Luther bannlyst? Det var det nye livet som ble født, det var lyset som avslørte at vi ikke har det som deg. Det nye livet er farlig, det dømmer meg, og det som dømmer meg er farlig, det forstyrrer alle mine sirkler. Det er ingenting som er så viktig som å kjempe mot det.
Det er også grunnen til at så mange vekkelser har blitt kastet ut av sine sammenhenger. Når kirker og menigheter stagnerer, når lysene er slukket, er ingenting så viktig som å holde den nye fødsel borte, den må vanligvis ikke engang nevnes. (Hvor ofte nevnes den i din sammenheng?) Og hvis den nevnes, har den ofte blitt forfalsket. I stedet legges det så mye arbeid i ens eget arbeid, på å få et eget lys å skinne med. Det kan bli en kristendom der menneskehjertet blir så tilfredsstilt at det aldri lærer å kjenne døden i vår natur. Menighetene som ikke fikk noen kritikk i Åpenbaringsboken var Smyrna og Filadelfia. I Smyrna følte de sin fattigdom, i Filadelfia sin maktesløshet. Er det ikke merkelig i Guds rike! Hvem vil være som dem? Fattig og maktesløs i seg selv. Kom til oss, og vi vil gjøre deg fattig og maktesløs i deg selv!
Vi kan minnes Paulus igjen. Han hadde tatt imot ordet med glede. Et rikt fromhetsliv vokste opp i ham, så han hadde god samvittighet. Det var tydeligvis en vekkelse i Paulus’ liv, men han hadde aldri lært døden å kjenne i sitt liv, ikke før han møtte den levende Jesus. Slik er det for mang en Paulus. Når de møter en levende kristen som Jesu Ånd er i, kommer dommen. Som sagt behøver det ikke være bevisst. Paulus hadde sikkert mange venner som ikke hadde vært helt enig med ham før, men det hadde ikke spilt noen rolle, de var barn av samme ånd. Men da han fikk et nytt liv, ble vennskapet erstattet av sinne og hat. Det kan være mange av oss som har opplevd det samme. «Bibeltro» venner som ikke lenger var venner.
Vi kan huske William Boots «profeti» (død 1912). «Jeg tror at de største farene i det kommende århundre vil være religion uten Den hellige ånd, kristendom uten Kristus, tilgivelse uten omvendelse, frelse uten gjenfødelse, politikk uten Gud og himmel uten helvete.»
Ja, det er der vi er i dag. Vi kunne ta hvert poeng hver for seg, men nå tok jeg bare ett.
Før vekkelsen brøt ut i Kina rundt år 1900, gikk Marie Monsen rundt i menighetene og spurte pastorer, evangelister og bibelkvinner: Tror du på Jesus? – Ja, selvfølgelig. Men så kom neste spørsmål: Er du født på ny? Svaret var ikke lenger så opplagt.
Og da vekkelsen kom, var det mange bekjennende kristne i menighetene som levde et helt nytt liv, så forskjellig fra det hedenske livet de hadde levd før. Alt så bra ut. Men det var det ikke. For det var ikke et nytt liv de levde, det var bare en ny måte å leve på. Det var lyset som åpenbarte det da vekkelsen kom.
Det er dette Jesus ofte kommer tilbake til. Mange skal si til meg på den dagen: «Herre, Herre! Har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde mot loven!» (Matt 7:22-23)
Er du født på ny? Av Gud, en Guds gave. Eller er du født av deg selv, av din egen kraft og din egen tanke. Jesus sier at det er få som finner den trange porten og enda færre som går inn gjennom den. Hvorfor kommer så få gjennom den? De våger kanskje ikke å innrømme at de er utelatt og overlate seg til Gud på nåde og unåde. Det er som å hoppe ut på 70 tusen favners dyp, sier Kierkegaard.
Det var en mann som hadde et syn. Det var så mange mennesker som hadde stoppet foran den trange porten – de var så glade, for de trodde at de var innenfor. Og blant dem var det mange prester og predikanter som trøstet dem. Det er dette Jesus stadig snakker om, når han snakker om dommens ende. De ti jomfruene, hyrden som skiller sauene fra geitene osv.
Det er godt å ha litt kunnskap om den åndelige historien til bevegelsen du er i. I NLLs begynnelse ble man utestengt fra bedehusene på grunn av det nye livet man hadde fått. Les Samson Lids historie som du finner på NLLs nettsider.
Er situasjonen lignende i dag? Sirkelen har gått en runde, det er en ny generasjon. Trøster foreldrene barna sine med at de ikke trenger å bli født på ny når de blir urolige «vakte». De er så snille, går på møter og vil være Guds barn! De kan da ikke behøve å bli født på ny!
Det finnes så mange bilder. Olaf Thormodsæter snakker om å motta nåde.
Er det lett å motta nåde? Nei. Det er mange som ber i årevis, kanskje hele livet, om nåde, men aldri tar imot det de ber om. Det er tragisk å se. Når du ber Gud om nåde, må du ta imot den i ditt hjerte, så har du den. For det har Gud lovet i sitt ord, for Jesu skyld, fordi han døde for deg. Han forteller om en kvinne som ikke forsto forskjellen på å spørre og å motta. Under besøket fikk mannen servert te. Vær så god, sa kvinnen, og ga ham en kopp te. Unnskyld frue, sa mannen, kan jeg få en kopp te? Vel, du har den foran deg, sa hun. Det er bare å drikke.
Ja, slik har du holdt på i mange år. Herren har tilbudt deg nåde over nåde, men du har bare fortsatt å be om nåde, men du har ikke mottatt den.
Har du tatt imot Guds nåde? Er du født på ny?
Illustrasjonsbilde: Paulus på vei til Damaskus, Sweet Publishing.