«For vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.» (Apg 4:20)
Er det slik for oss som bærer kristennavnet, at det har blitt en brann i hjertet? Er det en nød at flere må få høre dette budskapet som er i stand til å sette mennesker i frihet og gi dem del i evig liv? Har vi i arbeidsåret som ligger bak, sett noe, hørt noe, i samfunnslivet med Jesus, som vi ikke kan tie med? Et samfunn med Jesus i Ordet og bønnen hvor synden har blitt avslørt, men hvor en likevel har fått bytte synd med nåde! For Jesu blod renser fra all synd! Kan vi tie om dette samfunn med Jesus, hvor hans fullbrakt på Golgata borger for at vi får bytte kjødets stadige syndeforderv med Jesu stadige fullkommenhet for Gud? Kan vi tie om ham?
Apostelen Paulus vitner for Kolosserne:
Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å framstille hvert menneske fullkomment i Kristus. (Kol 1:28)
La oss bønnfalle Faderen om Den hellige ånd, at den enkelte kan se og høre Jesus i Ordet, så vi ikke kan tie om det vi har sett og hørt!
Når vi ser tilbake på arbeidsåret som ligger bak, er det med både glede og sorg. Vi gleder oss over at en nådig Gud ennå kaller mennesker inn i samfunnet med seg, og at han kaller dem inn i sin tjeneste. Det er stor glede når vi tenker på de stedene virksomheten har vært stabil og trofast i en årrekke. Vi gleder oss også når vi tenker på de stedene det i senere tid har blitt opprettet kontakt og startet virksomhet.
Så er det med sorg vi ser hvordan vi som land og folk lever stadig mer på tvers av Hans gode vilje – til skade for oss selv. Alternative ideologier og menneskelige tankebygninger overtar plassen de kristne verdiene har hatt gjennom generasjoner, og vi har bare sett begynnelsen på de følgene dette må få i samfunnet vårt.
Motstanden mot det som er sant og godt, tiltar i takt med åndsutviklingen i folket vårt, og det er grunn til å rope til himmelens Gud om at Han må ta seg av oss. Vi kan lese i Bibelen om hvordan Han igjen og igjen måtte dra Israels folk inn igjen til seg når de ble gjenstridige og vendte seg til andre guder.
Det kunne se ut til å være av det onde når Herren sendte plager inn over folket, men når det førte til at de vendte om til Ham igjen, var det den største velsignelse.
Oppdraget for Norsk Luthersk Lekmannsmisjon er å spre ut Guds levende ord slik det står, og å lokalt være et åndelig hjem for de troende. På den måten kan nye få et møte med Gud, og de som hører Ham til, få hjelp til å bli bevart på veien frem mot det store målet – Himmelen.