Og skriv til engelen for menigheten i Smyrna: Dette sier den første og den siste og den levende: Jeg vet om din trengsel og din fattigdom – men du er rik – og om spotten fra dem som sier de er jøder, men ikke er det, men er Satans synagoge.
Frykt ikke for det du skal lide! Se, djevelen skal kaste noen av dere i fengsel, for at dere skal bli satt på prøve, og dere skal ha trengsel i ti dager. Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone.
Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, skal slett ikke rammes av den annen død. (Åp 2:8-11)
Det som er avgjørende for en kristen, er hva Jesus mener om meg, han som ser og vet alle ting, og ikke hvilken dom verden eller mennesker feller over meg. En kristen må derfor gi nøye akt på hva Jesus har å si om menigheten i Smyrna (Åp 2:8-11), for her møter vi en menighet som ikke mottar noen form for kritikk av Jesus, ingen bebreidende ord, ingen «men».
Dersom verden skulle felt sin dom over Smyrna, ville den kanskje ha lydt: «Hvorfor kunne dere ikke tatt noe lærdom av menigheten i Sardes (Åp 3:1-6)? Her forstår de hvordan en skal møte verdens mennesker og virkelig nå inn med budskapet. Dere i Smyrna, derimot, pukker bare på det dere mener er sannheten, og skjønner ikke at dere bare støter folk fra dere på denne måten.» Slik dømmer verden, kjødet og fornuften. Men Jesu dom over Sardes var: «Du har navn av at du lever, men du er død.»
Vi skal derfor ikke la oss blende av verdens dom, men gå til Ordet og se hva Jesus sier om en sann kristens kår i denne verden. Det er mye hjelp og trøst å hente i sendebrevet til Smyrna for en kristen. Jeg tror dette brevet på en særlig måte har noe å si oss som lever som kristne i Norge i dag, og særlig med henblikk på det vi må være forberedt på å oppleve i tiden fremover.
Når Jesus skal karakterisere denne menigheten, brukes følgende ord: Trengsel, fattigdom, spott, lidelse, fengsel, settes på prøve og troskap inntil døden.
For det første skal vi merke oss at Jesus «vet om Smyrnas trengsel» (v. 9). Jesus ser også din trengsel. Jesus ser deg som kjenner deg fremmed i denne verden. Han ser deg som i det stille lider i din sjel over hvordan sannhet og kjærlighet på alle områder trenges til side av løgn, vold og ondskap. Det står så karak- teristisk om Lot at han «dag for dag led pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte.» (2 Pet 2:8).
Men Smyrna led ikke bare trengsel i det skjulte i sin sjel. De led også under ytre forfølgelse og trengsel. De mottok spott «fra dem som sier de er jøder, men ikke er det». Dette er et uttrykk for den motstand kristne møter fra religiøse og kristelige mennesker som har navn av å være kristne, men som ikke er det. Her sier Jesus rett ut at slike mennesker er «Satans synagoge».
Uvegerlig vil slike mennesker komme i et avgjort motsetningsforhold til all sann kristendom. Dette skjer fordi de ikke har Guds ånd, men djevelens ånd. Når slike mennesker stilles overfor sanne kristne mennesker, blir det motstand og åndskamp. En kristen skal derfor på ingen måte undre seg over at en blir møtt med spott og hoderysting fra mennesker som kaller seg kristne, men som har tilpasset seg denne verden og ikke lenger står i sannheten etter Guds ord.
Jesus er tydelig på hva vi skal vente oss fra slike mennesker. De «skal kaste noen av dere i fengsel» (v. 10). Jesus gjør det klart at det er djevelen som står bak dette, men at det utføres ved mennesker som har navn av å være kristne, men som ikke er det.
Vi må være forberedt på at kristne mennesker i vårt land i tiden fremover vil oppleve å bli kastet i fengsel for sin tro. Og vi må være forberedt på at det er mennesker som kaller seg kristne, som kommer til å stå i spissen for dette. Vi må ikke undre oss om dette kommer til å skje.
Inn i denne situasjonen sier Jesus: «Frykt ikke for det du skal lide!» Vi skal ikke frykte for dem som kun kan slå legemet i hjel, men for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete (Luk 12:4-5). Her kan vi lære av beretningen om Daniels venner i Babylon. De fryktet ikke for Nebukadnesar og bekjente frimodig sin tillit til Herren som alene kunne frelse dem (Dan 3:17-18).
Det er mørke skyer over horisonten for Guds menighet i Norge i dag, men vi skal ikke frykte for det vi skal lide i tiden fremover. Guds barn har Jesus på sin side. Ikke et hår på ditt hode skal gå tapt, uten at han vil det. Men om han ikke vil hindre at vi opplever lidelse og forfølgelse, så skal vi vite at han har noe bedre i vente for oss. Vi skal merke oss at det ikke står at vi ikke skal frykte hvis vi kommer til å lide, men for det vi skal lide. Inn i denne situasjonen skal vi hvile i ordene:
«Frykt ikke!» Dette er talt av ham som har all makt i himmel og på jord.
Videre skal vi merke oss at Jesus har oversikt over trengselens omfang, idet han sier «dere skal ha trengsel i ti dager.» Lidelsen og trengselen synes svær og langvarig når den står på. Men Jesus har full kontroll både over trengselens omfang og varighet. Du kan stole på at han ikke legger noe mer på sine barn enn han ser at vi trenger og kan bære (1Kor 10:12-13). Han legger bare på oss det han ser vi trenger for å prøves og øves i troen, bære mer frukt for ham og bevares hos ham (Rom 5:3-5; Heb 12:11).
Til slutt formaner Jesus sin lidende menighet på denne jord: «Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone.» (v. 11). En kristen må være forberedt på at han må betale for sin troskap mot Jesus med sitt liv. Dette var realiteten i den første kristne menighet, og dette har vært realiteten for den kristne menighet gjennom hele kirkens historie. Svært mye tyder på at vi kommer til å oppleve mer av dette i tiden fremover også i Norge.
Men da skal vi ikke glemme at vi i bytte med døden skal få motta livets krone av vår Herre og frelser Jesus Kristus. Det innebærer den salighet å gå inn til hans evige hvile. «Den som seirer, skal slett ikke rammes av den annen død.» Om du skal oppleve å måtte betale med ditt liv, så vit at du berges fra
«den annen død», som er den evige fortapelse borte fra Gud, i ildsjøen som brenner med ild og svovel.
Lina Sandell avslutter sangen «Har du mot å følge Jesus», med ordene: «Korset først og siden kronen, striden her, hist evig fred.» Dette kan stå som en oppsummering over sendebrevet til Smyrna, og over en kristens liv.