Fredag 20. juni var vi igjen samlet til ungdomsleir på Trettenes. Vi spiste litt kveldsmat før vi begynte med det første møtet. Vi innledet dette med å synge leirsangen på nummer 224 i sangboka: Ungdommens lykke. Lars Fredrik Ellingsen talte deretter over salme 73. Vi fikk høre om medgang og motgang og at medgang ikke nødvendigvis er når vi synes det går bra.Medgang er alt som er med på å føre deg til himmelen. Gud bruker ofte nøden for å frelse oss, så i åndelig forstand er nød ofte medgang.
Etter møtet ble det mulighet for ulike aktiviteter som volleyball, badminton og bading. Solveig, som var med som leder, satte samtidig i gang med å steke vafler – til stor glede for oss deltakere.
Lørdagen startet med flaggheising, etterfulgt av en god frokost og møte ved Dag Rune Lid. Vi leste fra det aller første verset i Bibelen:
«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» 1. Mos 1.1
Dette er noe djevelen har fått mennesker til å fornekte etter syndefallet. Da han fristet Adam og Eva i Edens hage spurte han dem «Har Gud virkelig sagt?» Djevelen er løgnens far og mennesker tror løgnen. Det var Gud som skapte mennesket, verden og alt som er i den – noe annet er løgn. Å kaste vrak på Guds ord skaper ødeleggelse. Derfor må vi akte på hans ord og be slik som David i Salme 51.12:
«Gud, skap i meg et rent hjerte og forny en stadig ånd inne i meg!»
Etter møtet fikk vi god tid til ulike aktiviteter før vi spiste lunsj. Deretter var det tid for kanostafetten. De som ville være med, ble delt inn i tre lag, og etter en hard konkurranse sto vi igjen med et vinnerlag
Etter stafetten hadde vi et gruppemøte hvor vi fikk god anledning til å samtale sammen og synge noen sanger. Før kveldsmøtet ble vi servert is og kaffemat, som vi spiste ute i det fine været. På kveldsmøtet ved Dag Rune fikk vi høre om det som kjennetegner åndelig søvn og at vi må våke når Herren kommer igjen.
«Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer.» Luk 12.37
Jesus ville vekke, og gjennom Guds ord kaller han til omvendelse.
Etter møtet var det anledning til å komme med vitnesbyrd, noe flere benyttet muligheten til.
Så var det igjen muligheter for lek og aktiviteter av ymse slag, og noen tok også et lite kveldsbad før natten.
Den siste dagen på leiren startet igjen med frokost etterfulgt av litt rydding før møtet med Dag Rune. Han talte om de spedalske mennene som kom til syrernes leir. De hadde ingenting å tape på dette så stor nød de allerede var i. De hadde en uhelbredelig sykdom og det var hungersnød i landet. Da de kom til leiren, kan vi lese at fienden var borte og at de fant gull, sølv, klær og mat. Slik er det med mennesket også. Vi er i stor nød som syndige mennesker. Noen ganger kan det oppleves som om man overgir seg til fienden når man kommer til Gud. I virkeligheten tar Gud imot oss som sine barn og gir oss sin nåde og velsignelse. De spedalske mennene tok først egen nytte av det de fant i leiren, men så sa de til hverandre:
«Det er ikke rett det vi gjør. Detter dagen da vi kan bringe et godt budskap. Tier vi stille og venter til morgenen gryr, faller det skyld på oss.» 2. Kong 7.9
Vi kristne har samme plikt som disse menn: å fortelle det gode budskapet om Jesus Kristus som kom til verden for å frelse syndere. Tier vi stille, faller det skyld på oss. Herren kaller deg og meg til omvendelse og til å fortelle andre så de kan komme til tro. Møtet ble avsluttet med sangen på 899 i sangboka: Å, hvor salig det skal blive.
«Vær frimodig, du skal vinne veien frem til hvilens hjem! Jesus alltid ha i sinne, løft ditt blikk mot himmelen: Jesus kommer, ja, han kommer snart og henter sine hjem» v.5
Etter møtet spiste vi middag, noen inne og andre ute i det fine været, før vi gikk til en avslutning på samværet. Litt rydding og utvask gjensto før vi dro hjem igjen – hver til vårt. Vi vil igjen takke alle talere, ledere, deltagere og andre som har bidratt på ulike måter gjennom både forbønn og praktiske oppgaver. Mest av alt vil vi takke Gud for at vi nok en gang kunne samles for å høre hans dyrebare ord.
Referent: Kristin Larsen. Fotograf: Dag Rune Lid.