Noe som mange foreldre har lite syn for, er at barnet må lære lydighet tidlig. Lærer ikke barnet lydighet i de første 3 til 5 år, så er det veldig vanskelig senere.
Mange mener at det er en helt gal oppfatning. De mener at når barnet vokser til og får forstand, blir det også lydig og snilt. Men det blir som oftest en sår skuffelse. Barnet skal ikke knekkes, det må ikke tape motet, men det må bøyes til lydighet og bli stålsatt i å overvinne seg selv.
Dette mål nåes ikke i første rekke ved tukt for synd og ulydighet. Tukt for synd og ulydighet må det være. Men når det gjelder å oppdra barnet til lydighet, da oppnås dette først og fremst gjennom fasthet og bestemthet fra foreldrenes side.
Sett ikke mange bud og forbud opp for barnet. La de være så få som mulig. Men har du forbudt ditt barn noe eller har du pålagt ditt barn noe, så må det stå fast. Det er en hovedbetingelse for lydighet, som for all oppdragelse. Kun når du ser at det du har forbudt eller pålagt barnet var galt, kan du forandre det. Da må du også forklare barnet hvorfor du forandret det. Men det betyr at du må tenke deg godt om når du forbyr eller påbyr.
Tru ikke barnet med straff. Holder du på med det, og så barnet ikke får straff du har truet med, tror det deg ikke lenger og bryr seg ikke om det du sier. Vil og må du tukte, så tukt med alvor og forstand i inderlig kjærlighet. Men la alle slags trusler og skremsler fare. Det gjør bare skade.
Og la ikke barnet få skrike eller sparke eller tvinge seg til noe. Begynner du med det, da er du solgt. Da forstår det nok å bruke slike våpen. Det er ikke farlig om barnet skriker. Det er mye farligere om det blir et egenkjærlig og stivsinnet menneske. Det beste middel til å få slutt på den slags barneskrik er at barnet ikke oppnår noe ved det.
Begynn altså meget tidlig ved vennlig og kjærlig fasthet og bestemthet å lære ditt barn lydighet, ellers blir det snart for sent og veldig vanskelig å ta igjen.
Prøv etter hvert gjennom fortellinger og samtale når barnet vokser til å vise barnet gjennom Herrens ord, at det er for Herrens skyld og for sin egen skyld, det må bli lydig og snilt.
Den far og mor som gjennom kjærlig bestemthet, gjennom tukt for det virkelig syndige og onde, og gjennom Herrens formaning har beflittet seg på å lære barnet selvovervinnelse og lydighet, vil i sin tid få varm takk av barnet selv for det. Ja, det er få ting det voksne, forstandige barn vil takke så inderlig for, som det.
Synd
Det er av den største betydning at barnet, når det vokser til, får en klar og alvorlig forståelse av hva som er synd. Der er særlig enkelte synder som det er er viktig at barnet får en alvorlig forståelse av. Dette gjelder først og fremst løgn og usannhet. Dernest ond og syndig tale og stygge ord. Samt å være stygg mot sine søsken og venner i hjemmet eller på skolen.
Det kan også hende at du merker en eller annen særlig syndig tilbøyelighet hos ditt barn. Kanskje særlig anlegg til usannhet eller til tyveri eller til ondskap, eller i usedelig retning når barnet blir større. Der du merker at barnet har sine særegne syndige tilbøyeligheter, der må du be mye! Der er en av de største farer for ditt barn og der får det sine vanskeligste kamper. Der må du bli det til hjelp.
Det kan hende at du kan hjelpe barnet ved å tale med det om slike synder. Men det kan også hende at du må tale spesielt om den konkrete synden hos barnet. Da må du be mye om visdom til å finne det beleilige øyeblikk og til å si det på den rette måte.
Å få alvorlig forståelse av synd, det er en hovedsak etter hvert som det onde våkner i barnets indre eller møter det utenfra.
Hvor stort det er når der kan bli et slikt forhold at barnet kommer til far eller mor med sine vanskelige kamper mot konkrete synder, så de blir felles om det. Men det gjør ikke noe barn uten at det har fått ubetinget tillit til fars eller mors store kjærlighet, forståelse og absolutte taushet, så barnet aldri frykter for å bli forrådt.
Fra boka «Kristne hjem og kristen barneoppdragelse»,
Lunde forlag 1916