Du må innprente Guds ord i ditt sinn. Du må høre det om igjen og om igjen, for det er så vanskelig å fastholde ordet. Guds tanker er ikke våre.
Du synes at mange andre ting er mer nødvendig. Det er fordi du ikke fatter hva evighet er. Tanken din kan ikke romme en tid som aldri tar slutt. De bibelske beskrivelsene av helvete fyller deg med gru; men hvor forferdelig fortapelsen er, forstår du aldri til bunns. Tanken om himmelens salige fryd får gleden fram i sinnet ditt, og du er klar over at himmelen rommer en herlighet, som langt overgår det du kan forstå.
Hvis du kjente den evige virkelighet slik Jesus kjenner den, ville det bli tindrende klart for deg at det er ett – bare ett – som er nødvendig.
Det er ikke èn, men to muligheter i dommen. I dommen tiltaler ikke Gud alle på samme måten. Det vil være noen han kaller velsignede, andre forbannede.
Guds dom er evig. Den kan ikke endres. Derfor blir alle andre spørsmål for ingenting å regne i sammenligning med Guds avgjørelse om frelse eller fortapelse.
I Guds rike er det slik at hvis jeg vil nå et mål, må jeg gå veien som fører til målet. Vil jeg til himmelen, må jeg følge veien som fører meg dit.
Og det ene som er nødvendig til frelse, er å gjøre som Maria: Sette seg ned og lytte til Jesu ord. Hun satt ikke der kritisk og vurderende. Hun mente ikke at det var noe stort ved henne. Men hun hadde funnet at Jesus talte livssalige ord. Dem måtte hun høre for å kunne leve.
Ett er nødvendig!
Det viktigste i et Guds barns liv er Herrens ord. Uten det når vi ikke himmelen, for Jesus er ett med Herrens ord. Og uten ham er det ingen frelse.
Derfor er det for deg og meg bare en ting å gjøre: Vi må ta konsekvensen av at ett er nødvendig. Vi må gi Guds ord førsteplassen i livet.
Fra Ett er nødvendig,
Lunde Forlag, Oslo 1991