Nok en gang var det duket for sommerstevne på Laberget. Det var i år som i fjor samlet omkring 80-100 deltakere i løpet av leiren, og blant dem en god blanding av både store og små. Som talere på årets leir hadde vi med oss Sigbjørn Agnalt, John Peder Samdal og Finn-Widar Knutzen. Vi fikk også til å samle en god gjeng med ungdom og voksne til et eget stevnekor som deltok med sang både på lørdag og søndag.
Med stort sett oppholdsvær var det også i år en god gjeng som hadde tatt med seg både campingvogn og telt, og det ble tilbrakt mye tid ute i de fine omgivelsene på Laberget leirsted. Spesielt populært blant de yngste var nok den nye ziplinen og hinderløypa som var satt opp der siden sist. Men også volleyball, fotball, bading, frilek og god drøs i sola opptok både yngre og eldre imellom møtene. En fin og inkluderende gjeng å være samlet på leir med!
Stevnet ble åpnet med de kjente ordene fra Jesaja 1,18:
[…] Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.
Per Brattgjerd var det som la frem disse versene, og det var tydelig hva budskapet hans var: ingen går fortapt fordi ens synd er for stor, nei det er fordi en ikke kommer til Gud med dem. Han understreket også hvor herlig det var å få stå fremme og se utover en så stor forsamling av unge og voksne, og hvor fantastisk det var at ingen trengte å misunne oss, for «hvem som helst kan bli frelst som til Gud seg vender!»
Sigbjørn Agnalt hadde 2 bibeltimer og et kveldsmøte. Vi fikk først sitte ned og høre om «den rike unge mannen» i Mark. 10,17 og senere om den lovkyndige som blir fortalt lignelsen om den barmhjertige samaritan. Felles for disse to mennene er at de lurer på hvordan de kan få arve evig liv. Gjennom to gode taler la Sigbjørn tydelig frem at skal vi arve evig liv må vi oppfylle alle lovens krav – vi må kunne stå fremfor Gud med et fullstendig rent hjertet. Dette klarer ingen i seg selv, men ved Jesu død på korset kan vi alle få del i Guds rettferdighet. «Å være rettferdiggjort av tro er den eneste veien til frelse». Guds rettferdighet dekker alle som tror! Han talte også om Gud som skaper, og hvordan Jesus var med i skapelsen som kunstner. Om hvordan vi er skapt av en så uendelig stor kjærlighet. Skulle vi ikke da søke å hver dag være vår skaper nær og leve et liv til ære for Han, han som hver dag holder oss oppe med sin allmektige og kjærlige hånd?
Finn-Widar Knutzen tok for sine tre taler utgangspunkt i 2.Timoteusbrev kapittel 1-3. I første kapittel la han vekt på Paulus sin stilling som apostel og hvordan dette blir vektlagt i hele 9 av 13 brev han har skrevet, at det er GUD som frelser – det er ikke etter VÅRE gjerninger, og at vi skal få si som Paulus i vers 12:
«[…] for jeg vet hvem jeg tror på […]».
Dette siste spesielt skal vi få ha med oss og huske på når verden lukker seg rundt oss og motgang står på. Det er et lys å gledes ved i det mørkeste mørket. I kapittel 2 ble det lagt vekt på å «bli sterk» i nåden, og at dette skjer kun og bare gjennom evangeliet, ved å få alt for ingenting. Videre hørte vi om det å lide ondt for Jesu skyld og å være en Jesu soldat her på jorda. Til sist om at Guds faste grunnvoll står, og at den kristne menighet skal få være en trygg grunn i en utrygg verden. I det tredje kapittelet var det kun snakk om én ting: det kommer farlige tider! Her ble vi både advart om de siste tiders prøvelser, men også oppmuntret til å hjelpe hverandre på himmelveien.
John Peder Samdal benyttet sine tre møter til å tale om David. Gjennom alle de prøvelsene han møtte på satte han alltid sin lit til Herren. Og i sine seire var det ikke han selv, men Gud som fikk æren. Likevel gjorde også David imot Guds vilje, men óg her har vi noe å lære av David – tross sine store feiltrinn vender han seg til Gud, og hos Han er det alltid frelse å få, hvor dypt vi enn skulle falle. John Peder gikk også nærmere inn på forholdet mellom David og Jonatan. Hvordan det der var snakk om sjeler som var dypt knyttet sammen og hvilken tillit de hadde til hverandre. På samme måte skulle det være med oss kristne brødre og søstre! Måtte vi være der for hverandre og bære hverandres byrder, og ikke vike av når motgang møter og også vi får kjenne på smerten som våre søsken må igjennom for evangeliets skyld. Senere talte han over forholdet mellom David og Joab. En mann som levde så nært til å tro, men det var bare i det ytre, for inne i seg tjente han seg selv og søkte å bli stor her på jorda. All rikdom og makt som han her hadde skaffet seg viste seg på dommens dag bare å være tomhet. David derimot, som hadde funnet sin ære i en annen enn seg selv, nemlig Gud, for han startet livet heller når hans tid her på jorda en dag tok slutt.
Også et misjonsmøte ble holdt i løpet av stevnet. Her fikk vi se et opptak av Gonzalo Ascarrunz tale med Ingar Gangås som tolk, tatt opp på Fossnes tidligere i vår. Han talte ut ifra 1.Samuelsbok 22 vers 1-2. Det var ingen tvil om hva han ved sin tale ville poengtere og fremheve: Guds nåde er nok for deg! Og «hos Jesus er den beste plass på jord – og dette får du ved tro».
Det ble holdt både bønnemøter og et vitnemøte i løpet av helgen, noe som det virket som mange satte stor pris på. Etter siste møte satt jeg selv igjen med en stor takknemlighet til de som har stått for arrangeringen og forberedelser i forkant, til talere som alle la frem Guds ord på en enkel og god måte og til hver enkelt deltaker. Men mest av alt til Gud for at vi enda et år fikk lov til å samles sammen om det aller viktigste – nemlig evangeliet om Jesus Kristus, vår frelser og forsoner, som kom til jorda for at vi skulle få liv ved hans død og seier over synden på korset. Måtte vi alle være med å be om at de som var samlet på leir her i år skal få bli bevart i troa, og at det neste år, om vi får samles enda en gang, kan få med oss enda noen nye.
«Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han ga oss i Kristus Jesus fra evighet av.» 2.Tim.1,9
Skrevet av Ragnhild Brennsæter