Frafall fra Herren har kanskje sin største bakgrunn i selve korset. Korset er det sentrale i kristenlivet. Paulus sier jo at han ikke vil vite av noe annet enn Jesus Kristus og ham korsfestet (1 Kor 2:2). Tar vi bort korset faller alt. Det er som navet i et sykkelhjul. Tar vi det bort, går resten fra hverandre.
Alt som hører med til korset er avgjørende. Men her er problemet. For forkynnelsen av korset er en dårskap for verden. Korset er et anstøt, det er imot vår natur.
Slik er det med Jesu kors, men Jesus taler også om vårt kors. Og det fører nok til enda mer motstand i oss. Det følger med et kors for alle Jesu etterfølgere.
Fornekte seg selv
Jesus forsaket seg selv. Han satte ikke seg selv i sentrum, men levde for andre. Det er om å gjøre at vi først har funnet ham, funnet nåde, og blitt født på ny. Er du ikke født på ny, spiller det ingen rolle om du har vokst opp i en kristen familie og alltid har ønsket å være et Guds barn. Eller om du har bedt moderne frelsesbønner, hatt store åndelige opplevelser eller har gjort mirakler i Jesu navn. Om du ikke er født på ny og har fått et nytt liv, blir du kastet i mørket utenfor, uansett hvor mange kors du bar her i tiden.
«Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg» (Matt 16:24). Hva innebærer det å følge ham? Det trenger ikke å bety fengsel, tortur, eller at man bokstavelig talt må avstå fra eiendom, ektefelle, barn eller selve livet, om Gud skulle tillate tider med offentlig forfølgelse – men det kan også bety det.
Å følge Guds vilje gjennom å fornekte sin egen vilje, er ikke lett for et menneske. For vår medfødte vilje samsvarer ikke med Guds vilje. Derfor går det ikke av seg selv å vandre på Guds vei. Syndefallets følge er at mennesket kretser om seg selv og sitt ego. Gir vi etter for vår naturs forderv øker vi avstanden til Gud.
Paulus sier at vi er dårer for Kristi skyld (1Kor 4:10), fordi vi tier når vi lider urett, eller avstår en plass vi egentlig hadde rett til. I hverdagen avstår du fra din rett! Det at vi besvarer hån med kjærlighet, og vil behage Gud og ikke mennesker, er dårskap. Men det er en dårskap til Guds ære. «Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen» (Matt 5:12) heter det da.
Ta sitt kors opp
Hver og en som vil følge Jesus og være hans disippel må ikke bare fornekte seg selv, men også ta sitt kors opp og følge ham. Hva er et kors? Det er alt det som byr oss imot, det som forårsaker smerte, lidelse og død.
Carl Fredrik Wisløff sier at korset er de kristnes hoff-farge. Tjenerne ved hoffet hadde tidligere en uniform med en spesiell farge, slik at alle kunne se at de var kongens folk. De kristnes hoff-farge er korset.
Det er kors du kan ta opp eller la ligge. Det første er jo selve kristendommen, Jesus. Om du blir hans, en sann kristen, så tar du opp et kors. Man får ingen ære i verden gjennom å bli hans. Du blir en korsbærer. Vi har vel hørt forkynt at bare du overgir deg til Gud, blir du lykkelig. Ja, det er sant, men ikke på den måten verden mener. Du blir ikke kvitt alle problemer. Som kristen får du kanskje flere problemer, for du får et kors å bære. Likevel blir den lykkelig som blir et Guds barn. Jeg har ikke hørt om noen som har angret. Visst kan mennesker angre sin religiøsitet og vende seg bort fra den, også religiøsitet med Jesus som fortegn. Det har jeg sett mange ganger, men det er en annen sak.
Nye hjerter
Lykken med Jesus er ikke lett å måle med verdens målestokk. Men Gud gir oss nye hjerter med en ny målestokk for hva som er lykke og glede. Tenk på Paulus og Silas da de ble pisket så hele ryggen var en blodig masse, deretter fikk de sitte fast i stokken om natten, og det var ikke behagelig. De må ha vært et forferdelig syn, men ved midnattstid synger de lovsanger til Gud. Forstår du hvilken lykke de eier? Vi har jo ikke levd der hvor det har kostet mye å bekjenne seg som kristen. Vi har ikke behøvd å sitte i fengsel eller bli drept. Men vi kan snart være der.
Det er også ytre kors som møter oss, som vi ikke kan velge bort – sykdom og ytre omstendigheter, men her snakker vi om kors som ligger på vår vei, som vi selv må ta opp. Det er kors som møter oss fordi vi er kristne. Tar du det opp, kommer det alltid noen følger, for den kristne kan ikke gå med strømmen. Du har andre vurderinger. Våger du å holde fram Bibelens advarsel om å gå fortapt og havne i et evig helvete, blir det ille. Sann kristendom fører alltid til forargelse. Men vi kan la korset ligge, og tie. Nå skal vi ikke alltid si noe, men når anledningen er der, bør vi benytte den. I dag har vi mange eksempler på samtaler hvor vi har mulighet til å holde fram Bibelens syn, men det vil gå imot tidsånden. Tar vi opp våre kors, eller går vi bare forbi dem?
Bær korset
Når det ikke er så mange vanskeligheter for oss som kristne, beror det kanskje på at vi er så slappe, og vi lar de fleste kors ligge. Vi ligner verden i så mye, slik at det ikke vekker anstøt. Vi har blitt så strømlinjeformet at vi ikke møter noen motstand. «Elsk ikke heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke Faderens kjærlighet i ham.» (1Joh 2:15).
Vil ikke de kristne markere at de ikke lever som verdens barn, så forsvinner kristendommen. Bryt opp sammen med Jesus! Den forsmedelse du kan møte for Jesu skyld, skulle du ikke vike tilbake for, for det er korset. Men ta korset som det kommer. Det er din hoff-farge. Du er en kristen.
Vi kan ikke gå igjennom renselsens ild uten smerte. Når Jesus sa til den rike unge mannen at han skulle selge alt og gi det til de fattige, sa han det fordi det var den eneste måten å redusere mannens kjærlighet til rikdommen på. Men bare tanken på dette gjorde den rike mannen trist, og han gikk bedrøvet bort. Så valgte han å skilles fra håpet om himmelen framfor å skilles fra sine jordiske eiendeler, som han likevel ville bli skilt fra i døden. Men det var en byrde han ikke ville bære, det var et kors han ikke ville ta opp.
Slike kors kan også ligge i din vei. Og vi løfter dem opp når vi velger Guds vilje, de gangene det skulle stride mot vår egen vilje.
Det indre kors
Paulus hadde også et kors, en torn, en satans engel som slo ham. På en måte var vel det et kors han ikke kunne velge, men likevel var det et kors han valgte i og med at han valgte Kristus. Han ber Gud ta bort tornen, han ber tre ganger. Tenk så mye bedre hans kristenliv ville vært uten den.
På samme måte kan vi også ha ting som vi ber Gud ta bort, det kan være småsaker, banale ting i hverdagen, men det gjør vondt. Du har bedt Gud om å ta det bort, men han har ikke gjort det. Han tok heller ikke bort tornen fra Paulus. Paulus fikk nøye seg med denne beskjeden fra Herren: «Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet.»
Hva er det? Det er korset. Det er et indre kors. Hvorfor må du bære det? Jo, fordi den gamle naturen og det gamle mennesket i deg skal dø. Det er derfor du må leve med denne nøden, slik det også var for Paulus.
Men mange vil hjelpe deg å få bort slike kors. «Du behøver ikke å ha det sånn, du skal bare leve et seirende kristenliv! Jesus vil ta bort alle vanskeligheter for deg.» Ja, slik forkynnes det. Jesus har jo vunnet seier over alt det onde, så du skal ikke ha noen problemer.
Jesus tar visselig bort mange vanskeligheter fra oss, og vi får be ham om det. Men vær redd for alt som kan ødelegge grunnforholdet med Gud. Jesus vil at du skal være liten og hjelpeløs i deg selv. «Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet.»
Jesus alene
Forstår du nå hvorfor det ligger kors i din vei, og hvorfor Gud legger kors på deg? Jo, det er for at det gamle menneske i deg skal dø, og for at du bare skal ha en sak igjen, nemlig Jesus alene.
Å fornekte seg selv og ta sitt kors opp, det er ikke lett for kjød og blod. Vi ser det så ofte når motgang rammer, hvordan mennesker reagerer. Vi ser det i dag når man sliper bort kantene på Guds ord for at mennesker lettere skal ta imot det. Vi ser det i den «kjærlighetsfullhet» som åpner himmeldøren på vidt gap, og gjør den til en bred port i stedet for den trange port som Jesus taler om. I virkeligheten blir det den vide porten til fortapelsen.
Jesus sa til sine disipler: «Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerning.» Matt 16:24-27