«Se, dager kommer, sier Herren Herren, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød og tørst etter vann,
men etter å høre Herrens ord. Da skal de flakke om fra hav til hav, fra nord til øst. De skal flakke omkring og søke etter
Herrens ord, men de skal ikke finne det.» Amos 8:11-12
Det er grunn til å frykte for mangel på korn og brød når krig raser. Mange steder i verden opplever dyrtid og hungersnød. Matmangel og sult er en forferdelig ting. Utmagrede og døende barn på mors fang er bilder som brenner seg fast på netthinnen. Her i den «rike» del av verden har vi lenge trodd at dette umulig kan ramme oss. Vi har da penger nok til å kjøpe for – alt det vi trenger! Men krigens brutale realitet har kommet oss farlig nær i det siste. Det kan fort bli annerledes enn vi har tenkt.
Og det er noe som vil bli enda verre, sier Guds ord. Det er å lete etter Herrens ord og ikke finne det. Norge og Norden opplevde store vekkelser, spesielt fra Hans Nielsen Hauge (1771-1824) og Carl Olof Rosenius (1816-1868) sin tid. Mange predikanter har gjestet by og bygd med evangeliet. Ordet ble sådd rikelig imellom oss. Det førte til «syndenød» og «frelsesfryd» – og til misjon blant unådde.
Men vi har vendt Gud ryggen. Nå er trangen til å høre Guds ord liten. Når en ikke lenger bryr seg om å lese og høre Bibelens ord, ikke lenger bøyer seg for det og langt mindre lar det gjelde som autoritet for lære og liv, da har frafallet inntrådt. Å ringeakte Guds hellige ord er en himmelropende synd. Det fører alltid Guds straff med seg.
– Den største synd, sier Jesus, er at de ikke vil tro på meg. Jeg frykter for at Herren snart lar oss oppleve å flakke omkring, uten å finne Guds ord noe sted. Da er vi overlatt til oss selv – overgitt til «skammelige lidenskaper» og til et «udugelig sinn» (Rom 1:26 og 28). Det vil bli så stor en nød at vi knapt kan tenke oss den. Da er det for sent å rope om frelse. Det er konsekvensen av å forkaste Guds ord!
Forbarm deg over oss, kjære Herre Jesus!