Eg har nyleg høyrt ein tale av tidlegare bibelskulelærar Øivind Andersen. Eg noterte noko frå slutten av talen som eg vil dela med bladet sine lesarar: «Jesus ble døpt på en syndsbekjennelse. All den
synd som er gjort i verden fra Adam og til det siste menneske, bekjenner han som sin.
Han bekjenner at det er han som har gjort det:
– Det er jeg som har gjort det!
– Det var jeg som var Adam i Paradis, det var jeg som var David som drev hor og begikk mord.
Tenk på at Jesus var der i ditt og mitt sted. Det er jeg som har gjort det, sier Jesus, om din og min synd. Det er stedfortrederen!
Han sier at han har gjort dine og mine synder. Det sier han i en bekjennelse i Jordan. Det var derfor han ble døpt. Jesus sa om alt som var gjort; det var jeg som gjorde det! Jeg vet ikke hva du har å bære på i din samvittighet. Det er vel flere av dere som har noe spesielt i livet å tenke på. Du har vært verre enn andre. Du må stanse opp og tenke på at Jesus sier: Det var jeg som gjorde det! Han gikk i ditt sted».
Så langt Øivind Andersen.
No er det vel ikkje akkurat noko direkte nytt i det som Andersen seier. Carl Olof Rosenius er inne på litt av det same. Det som vart så godt for meg, er måten Andersen kan klargjera og få fram sanninga på. Eg har mange synder som har plaga meg og teke frimodet mitt; kanskje mest synder som er gjort i kristenlivet.
Det er iallfall dei som er tyngst. Og så seier Jesus i realiteten: Det er eg som har gjort dei! Ja, men då er jo ansvaret hans! Då ligg det på han å gjera opp for dei! Og det er nettopp det han har gjort! For meg! For alle! Her ligg krafta til siger over våre freistingar – og til å tena Gud i Ånd og sanning.