Igjen og igjen samles verdens ledere for å drøfte hva som kan gjøres for å stanse de ødeleggelser som truer jorden. Alle ser og forstår at noe alvorlig er galt. Nå gjelder det å handle, mens det ennå er tid! Håpet er å redde verden.
For den som leser Bibelen bør imidlertid ikke naturkatastrofer og miljøproblemer være overraskende. Det har profeter, apostler og Jesus selv forutsagt klart og tydelig. Verden skal forgå, og forut for verdens undergang skal den rystes i sine grunnvoller, før den skal klappe sammen og forgå i ild.
Og den dypeste årsak til naturkatastrofer, orkaner, flommer, tsunamier, jordskjelv osv., er ikke utslipp av klimagasser, men menneskets synd som har ført verden inn under Guds forbannelse og dom.
Å drive miljøkamp er kun symptombehandling, ikke å gå til selve årsaken til skaden, nemlig synden og opprøret mot Gud. Når menneskene reiser seg mot Gud, reiser Gud naturen mot mennesket. Det er både et varsel om den kommende dom og et kall til omvendelse og frelse.
Og vårt kall som troende i denne verden er å vekke og innby mennesker til omvendelse og tro. Vi er ikke i første rekke kalt til å arbeide for bedrede kår for mennesker i denne verden, eller redde denne verden fra naturkatastrofer, men å berge mennesker for himmelen, mens det ennå er tid. Vi skal ikke lukke øynene for andres nød, men fremfor alt skal vi kalle til frelse fra den største nøden, Guds dom over synden!
Jeg er redd fokuset har endret seg mye i kirke og kristenhet de siste årtiene. Det drives mye godt helsearbeid og nødhjelp av ulike misjonsorganisasjoner. Kirke- og kristenledere arbeider for rettferdig mat, engasjerer seg i miljøkamp, i politiske spørsmål av ulike slag osv. Men hvor er det blitt av kallet til omvendelse og tro? Nei, der er kirken og dens ledere tause. Ja, verre enn som så. I stedet for å kalle til omvendelse fra synden, velsignes de groveste synder av kirken selv! «Å, hvor hun har blitt en skjøge!» (Jes 1:21). I stedet for å berge fra dommen, fører kirken selv dommen over seg!
Denne verden går mot sin undergang. Gud har forutsagt det, klart og tydelig. Og nå gir han oss klare tegn på at undergangen er nær. Han lar himmelens krefter rokkes, han ryster jorden. Har det alltid vært viktig å kalle mennesker til omvendelse og frelse, hvor mye mer nå som alle tegn i tiden vitner om at det som er forutsagt står for døren.
Nå er det tid å ta sin tilflukt til den frelsesark som er gitt oss i Jesus! La oss forkynne det klart og frimodig. Mens det ennå er tid!